Robert Eriksson, Administrerende direktør i Sjømatbedriftene

Skatteutvalgets flertallsinnstilling som i dag ble overlevert av utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe, kan ikke betraktes som annet enn tragisk og fremstår som en akademisk lek med tall øvelse, sier administrerende direktør Robert Eriksson, og trekker frem at det er utvalgets mindretall som her har hatt hode på rett plass.  

Det ble som forventet foreslått å innføre grunnrentebeskatning på havbruk, og hvor man legger opp til en modell som tar utgangspunkt grunnrentebeskatningssystemet for vannkraften.

Det er rett og slett tragisk at flertallet i et offentlig norsk utvalg ikke evner å se forskjellen på vannkraft og oppdrettsfisk. Man avslører så til de grader den grunnleggende forståelsen av havbruksnæringen. Dette er ikke en næring som forbruker en naturressurs, sier Eriksson, og fortsetter: viser Når utvalgsleder, Ulltveit-Moe,  trekker frem at 5 av de 25 største selskapene på Oslo Børs er sjømatselskaper, så vitner det om at hun ikke forstår at de alle aller fleste av landets 174 oppdrettsselskap består små og mellomstore aktører som er lokalt eid, og lokalt forankret, og som bygger lokalsamfunn langs hele kysten.

Han trekker frem at havbruksnæringen allerede bidrar betydelig til fellesskapet. I fjor var inngangsprisen på nye konsesjoner 120 millioner kr. per konsesjon, og hvor de konsesjonene med høyest pris gikk for langt over 200 millioner kroner. som bedriftene betalte for å låne sjøarealet.-Dette er hva aktørene betalte for å låne sjøarealet. I tillegg skaper næringen lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser, og bidrar med kjærkomne skatteinntekter og vekst langs kysten. Bare ved siste tildelingsrunde av nye konsesjoner bidro oppdrettsselskapene med nærmere 4 milliarder kroner, sier han.

Forslaget gir ikke like vekstmuligheter

Utvalgets flertall foreslår at auksjoner bør benyttes ved alle fremtidige tildelinger av konsesjoner. Videre legges det til grunn at ingen tildeling skal skje til faste priser, samt at ingen tildeling skal skje gjennom utviklingstillatelser. Argumentasjonen til flertallet er at dagens havbruksnæring ikke kan sees  på som et kapital fattig miljø.

-Dette er ikke annet enn akademisk tull. Nok en gang bekrefter dette at utvalgets flertall tror at norsk havbruksnæring består av fem store børsnoterte selskaper, og det er det. Samtidig er det historieløst, vi skal ikke lengre tilbake enn til 2012 da lakseprisen var under 20 kroner kg. I tillegg har produktiviteten blitt halvert de siste ti årene, sier han.

Forslaget med kun rene auksjoner kan fort få den konsekvens at det er de store børsnoterte selskapene som i praksis mulighet til å delta i den fremtidige veksten. Det vil åpenbart gi mindre muligheter til de små og mellomstore selskapene som har vært selve bærebjelken i oppbyggingen av dagens havbruksnæring langs hele kysten, fortsetter Eriksson.

Han synes også det er oppsiktsvekkende at utvalget med et pennestrøk fjerner muligheten for fremtidige runder med utviklingstillatelser.

Det er liten tvil om at næringen har en del utfordringer som man må løse for å redusere sitt miljøavtrykk. Da burde det være åpenbart at man stimulerte til en næringspolitikk som bidro til økt lønnsomhet og innovasjon slik at næringens gjøres i stand til å redusere miljøutfordringene så raskt som mulig. En mulig ny runde med utviklingstillatelser kan være en gylden mulighet for å sette fortgang på dette arbeidet, sier Eriksson.

Avvikler sjømatrådet

Flertallet fjerner også markeds- og forskningsavgiften. I dag er Sjømatrådets viktigste oppdrag å bidra til god markedsadgang slik at eksportverdien kan økes. Dette arbeidet finansieres gjennom markedsavgiften som finansieres av næringen.

-Når utvalgsleder Ulltveit-Moe begrunner forslaget med at det nærmest er meningsløst og avgiftsbelegge eksporten på den måten, så vitner det nok en gang om manglende kunnskap, sier Eriksson.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør viser til at FABA (amerikansk analysebyrå Forecasting and Business Analytics) har i perioden 2003 – 2018 beregnet effekten av Sjømatrådets markedsarbeid. Beregningene viser med tydelighet at markedsavgiften virker, og at økt markedsføring fra Sjømatrådets side har bidratt til betydelig høyere eksportpris.

-Dette er forslaget oppfatter jeg så til de grader politisk virkelighetsfjernt som det går an å komme, utdyper han.

Ros til mindretallet

Mindretallet bestående av LO, NHO og KS foreslo å opprettholde dagens system.

-Jeg vil gi stor ros til mindretallet. Det er tydelig at de har hatt en praktisk tilnærming til nærings- og distriktspolitikken fremfor akademisk lek med tall. De er åpenbart interessert i at næringen skal beholde sin konkurransekraft, og de midlene de har, slik at dette kan investeres i blant annet innovative løsninger for å sikre økt og mer miljøvennlig matproduksjon, sier Eriksson.

Setter sin lit til Siv Jensen

Da finansminister Siv Jensen mottok utvalgsrapporten, var hun tydelig på at havbruksnæringen er en av de største fremtidsnæringer vi har i Norge, og at regjeringens overordnede mål er å legge til rette for utvikling, og økt verdiskapning i næringen-

Jeg oppfatter Siv Jensen som at de foreslåtte forslagene ikke er noe hun vil kaste seg over å gjennomføre. Nå skal riktig nok, i tradisjonens tro, utvalgets innstilling ut på høring. Men jeg setter min lit til at regjeringen og vår finansminister lytter til landsmøtevedtakene i regjeringspartiene og at forslagene ikke blir gjennomført. Jeg har rett og slett ikke tro på at det er politisk flertall for å innføre disse forslagene, avslutter Eriksson.

“