Fremtiden vår ligger i havet. Våre politikere ser dette og vil utvikle nasjonen i og på havet. Samtidig pågår en «kamp» om havet, men det mangler en klar strategi for hvordan samarbeidet på havet skal foregå. Norges Fiskarlag har bedt regjeringen lage en stortingsmelding for å bidra til klare kjøreregler. Mitt spørsmål nå er: Hva skjer?

Norge er mye mindre enn mange land vi liker å sammenligne oss med. Jeg syntes det var artig å kjenne på følelsen av å bli «forbigått» på statistikken av mange land vi vanligvis alltid ligger foran. Så var det også et festlig øyeblikk å se at vi fra vår 63. plass på landarealoversikten kiler oss rett inn og foran både Japan og Tyskland.

På havet derimot er vi store, vårt sjøareal er nesten sju ganger større enn landarealet. Blant annet takket være iherdig innsats av Jens Evensen i sin tid. Man skulle tro det ga oss rikelig med areal å boltre oss i, men realiteten er ikke helt slik. Store dyp gjør at oppmerksomheten fort rettes mot de grunnere delene av sokkelen vår. Der er det mange som vil øke sin aktivitet.

Milliardeksport
Norsk sjømatnæring går godt. Eksporten blir i år på mer enn 100 milliarder kroner. Vi pløyer ressurser tilbake i lokalsamfunn og bidrar til sysselsetting og verdiskaping. Fiske foregår ofte i samme områder år etter år. Noen ganger endrer fisken utbredelse eller vandringsmønster. Uansett – den må fanges når den er der. Det krever tilgang til arealene.
De siste årene synes det for meg som om det har skjedd noe på dette området i samfunnet. Det lyttes, men det høres likevel ikke. Jeg mener ikke at alle andre skal vike for fiskeren, men man må da kunne samarbeide?

Et politisk spill?
Fra min kontorpult i Trondheim har det vært en rart å se Equinor få rød løper og grønt lys til å etablere et vindkraftanlegg på Tampen. Samtidig gis det så mye løfter om statsstøtte at de nesten får betalt for å sette det opp!
Tampen brant allerede i utgangspunktet for at det kunne bli konflikt. Fiskarlaget vil være konstruktive. Derfor sa vi ikke nei. Vi foreslo en vridning av anlegget. Det vil fortsatt gi tilgang til viktige fiskefelt. Den gang ei!

Equinor svarte at strømkabelen ikke kunne forlenges inntil to kilometer. Det ville gi noe de kaller nett-tap. Slikt nett-tap var ikke en utfordring de vektla i søknaden om å legge en 118 kilometer lang vekselsstrømkabel fra Kollsnes til Oseberg.

Svarteper til Equinor!
Gjennom mange år har petroleumsnæringen hatt behov for å «se over» områder. Igjen og igjen. Det kalles seismikk. Sammen med petroleumsnæringen og deres organisasjon Norsk olje og gass (NOROG) har Fiskarlaget bidratt til samarbeid under planlegging og når det skytes seismikk. Særlig med Equinor har samarbeidet vært godt.

Når det gjelder Hywind Tampen, imidlertid, opplever vi at Equinor har kastet alle erfaringer på båten. Det kan virke som den nye divisjonen i selskapet ikke har snakket med noen andre i Equinor før de la sin strategi. Nå – kan det synes som de håper er at myndighetene skal omfavne alt det nye og at saken skal skape presedens både hva gjelder lovbruk og tilskuddsordninger.

Norsk fiskerinæring, og andre aktører, slutter ikke å være i havrommet fordi Equinor planlegger Hywind
Tampen. Jeg vil dele ut svarteper til Equinor. Når du skal gå fra petroleum til grønn energi, da blir det svarte veldig synlig.

Foreslår Stortingsmelding
Fiskerne må tåle økende konkurranse om sjøareal. Det skal satses på offshore oppdrett, taredyrking, marin gruvedrift og ikke minst vindkraft til havs. Norges Fiskarlag mener ny næring må bygges på god kunnskap. Vi har derfor bedt statsminister Erna Solberg om å være «trafikksentral» og lage kjøreregler i form av en stortingsmelding «om arealbruk og sameksistens i norske havområder».

Vårt råd til regjeringen er å etablere god samordning og dermed forhindre nye sammenstøt mellom ulike interesser. Med håp om en idyllisk utvikling i det norske havrommet!
“