Koronaviruset – spørsmål, svar og generelle råd
1. Er fiskeri og havbrukssektoren omfattet av begrepet samfunnskritisk funksjon?
Svar
All matvareproduksjon og hele verdikjeden er samfunnskritisk, bekrefter Nærings- og fiskeridepartementet .
Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter oså at matvareforsyning er definert som en samfunnskritisk funksjon. Sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, ansatte i husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonsansatte. NFD uttaler at oversikten ikke er uttømmende, og at behovet for endringer i listen vurderes fortløpende. Oversikten kommer i tillegg til eventuelle andre veiledninger fra departementer og samfunnskritiske virksomheter.
Lenke til regjeringens liste over samfunnskritisk funksjoner pr. 15.04.2020
Rett til tilbud om barnehage og barneskole
Personell i virksomheter med samfunnskritisk funksjon kan få tilbud om barnehage og barneskole. Kommunene må gjøre sine vurderinger for hvordan de skal organisere dette praktisk i samarbeid med skolene. Hver enkeltvirksomhet må også gjøre sine vurderinger for hvem dette skal gjelde, og praktisere ordningen med nøkternhet. Det er også sånn at hvis en forelder kan ivareta barnepasset, skal barna være hjemme. Personer som ikke er barnas foreldre og er i risikogruppen skal ikke brukes til barnevakt».
Rett til fritak for tjeneste i Forsvaret/Sivilforsvaret
I flere av våre medlemsbedrifter er det ansatte som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret på grunn av koronasituasjonen. Dersom noen av de ansatte har en samfunnskritisk funksjon, kan disse etter søknad fra virksomheten få innvilget midlertidig fritak fra tjeneste. Søknad om fritaksordningen behandles av Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS).
For å få innvilget fritak for ansatte til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret, stiller FPVS som krav at virksomheten er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som SKV (samfunnskritisk virksomhet). Dette betyr at NFD må få beskjed om hvilke virksomheter dette gjelder.
NFD har i den forbindelse bedt Sjømatbedriftene om å få oversendt en liste med navn og org.nr. for bedrifter som det ønskes at utpekes som SKV. Vi ber derfor om at de bedrifter dette skulle være aktuelt for, sender oss navn på virksomhet og org.nr. Vi vil fortløpende videreformidle denne informasjonen til vår kontaktperson i NFD.
3. Har arbeidsgiver lønnsplikt i den perioden arbeidstaker er pålagt karantene? Er det krav om at arbeidstaker som blir satt i karantene selv har testet positivt på koronaviruset for å ha rett til sykepenger?
Svar:
Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt. Myndighetene har bestemt at arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til koronakrisen skal reduseres til 3 dager.
Folketrygdloven regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4-2, hvor en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Vedtak skal gjøres av kommunelegen sammen med vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen.
Det er ikke nødvendigvis et krav for å ha rett til sykepenger at arbeidstaker som blir satt i karantene selv er syk. Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av coronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.
Smittet arbeidstaker.
NAV skriver: «Dette gjelder personer som har en sykdom som kan smitte andre uten at deres egen funksjonsevne er særlig nedsatt på grunn av sykdommen. I slike tilfeller vil smittefaren kunne være et element i en helhetsvurdering av om funksjonsevnen skal anses nedsatt på grunn av sykdom». Arbeidstaker kan derfor ha rett på sykepenger selv om det ikke er nedlagt forbud mot å arbeide, jf. smittevernloven.
Arbeidstaker som er smittebærer.
Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av coronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.
Selv om det åpnes for at smittefare kan gi rett til sykepenger, må de øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Muligheten for å utføre arbeidsoppgaver via hjemmekontor vil være en slik form for tilrettelegging. En arbeidstaker kan ha en sykdom som kan smitte andre uten at egen funksjonsevne er særlig nedsatt. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.
5. Mine utenlandske arbeidstakere har behov for informasjon på engelsk om koronaviruset. Har norske myndigheter oversatt karanteneforskriften til engelsk?
Svar
Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) er oversatt til engelsk. Følg denne lenken
Helsenorge.no har også en del informasjon på engelsk om koronasituasjonen og hvilke tiltak Norge har iverksatt.
7.Hvilke regler gjelder for vaksineteam fra utlandet ved innreise til Norge for gjennomføring av planlagt vaksinering av oppdrettsfisk?
Svar
Strengt nødvendig personell kan unntas fra karanteneplikten – også i havbruk.
Hovedregelen i § 1 er at person som ankommer Norge skal i karantene i 10 dager.
Forskriften har imidlertid viktige unntak i § 6, 3. ledd. Her heter det:
«Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid. Bruk av unntaket skal avklares med virksomhetsledelsen.»
At forsyningssikkerhet og matproduksjon, herunder akvakultur, regnes som en kritisk samfunnsfunksjon har myndighetene allerede slått fast.
Det viktigste vurderingskriteriet er dermed om vaksinatører, fiskehelsepersonell eller andre service-funksjoner er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten. Dersom funksjonen kan ivaretas av noen i Norge vil ikke vilkåret om streng nødvendighet være oppfylt. Funksjoner som kan utsettes eller ikke er tidskritisk for å opprettholde forsvarlig drift vil heller ikke være strengt nødvendig.
Men vaksiner for fisken er viktig for å opprettholde forsvarlig fiskehelse. Dette er heller ikke noe som kan utsettes. Fiskens produksjonssyklus og utsett i sjø vil definere når tidsvinduet for å kunne gjennomføre vaksinering er til stede.
Det er ennå usikkert hvor strengt myndighetene har ment å praktisere unntakene. Vi mener imidlertid at dersom relevant personell ikke er mulig å få fatt i Norge, og det er tale om operasjoner som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten uten mulighet for utsettelse, så vil grunnlag for unntak være til stede.
Det er også viktig å merke seg at det er virksomhetslederen, mao daglig leder i akvakulturvirksomheten, som er tillagt myndigheten til å avgjøre om det er grunnlag for unntak eller ikke. Hvordan dette løses i praksis i forbindelse med innreise til Norge vet vi ikke. Men ved en grensepassering må jo vedkommende ha dokumentasjon fra virksomhetslederen på at innreisen og karantenefriheten skjer i forbindelse med strengt nødvendig samfunnskritisk virksomhet. Kopi av slik beslutning bør jo også sendes myndighetene. Her må jo helsemyndighetene etter hvert avklare hvilke rutiner som skal gjelde.
9. Er det behov for begrensninger i varetilbudet for å bidra til smittebegrensing?
Det er ikke behov for begrensninger i varetilbud i varehandelen, inkludert dagligvarebutikker for å bidra til smittebegrensning. Per 17. mars 2020 er det ikke noe som tyder på at koronavirus smitter via mat og drikkevann. Næringsmiddelvirksomheter anbefales å følge de generelle hygienerådene.
11. Hva kan/bør vi gjøre for å trygge våre egne ansatte i butikk?
De generelle hygienerådene gjelder for ansatte i butikk. Alle bør holde minst én meters avstand til både friske personer og de som hoster eller nyser, når det er mulig. Det inkluderer å begrense kontakt med andre, deltagelse i fritidsaktiviteter, restaurantbesøk osv. der det er mulig.
Så langt det er mulig bør betaling skje kontaktløst, med tæpping, Vipps, Coopay eller andre digitale betalingsløsninger. Alternativt bør betalingskort benyttes. Kontanter skal kun benyttes unntaksvis.
13. Hvilket renhold er tilstrekkelig for å kunne drive butikken videre dersom vi får en smittet ansatt som har vært på jobb?
De generelle hygienerådene gjelder for ansatte i butikk. Alle bør holde minst én meters avstand til både friske personer og de som hoster eller nyser, når det er mulig. Det inkluderer å begrense kontakt med andre, deltagelse i fritidsaktiviteter, restaurantbesøk osv., der det er mulig.
Mattilsynet anbefaler at næringsmiddelvirksomheter følger de generelle hygienerådene. Iverksatte tiltak anses som gode.
15. Kan arbeidsgiver permittere en ansatt som er sykemeldt, og har i så fall arbeidsgiver lønnsplikt i arbeidsgiverperioden?
Ansatte som er sykemeldt kan permitteres, men det er da ingen arbeidsgiverperiode. Det er altså ingen lønnspliktperiode for arbeidsgiver fordi den ansatte allerede er på sykepengeordningen og får utbetalt sykepenger. Hvis den sykemeldte ansatte blir friskmeldt i permitteringsperioden, vil det imidlertid løpe en arbeidsgiverpliktperiode.
17. Hva utenlandske sesongarbeidere kan gjøre de første 10 dagene
Mattilsynet har kommet med en faktaartikkel på sine hjemmesider vedr. «Hva utenlandske sesongarbeidere kan gjøre de første 10 dagene»
Her er lenken:
19.Hvilke regler gjelder for jobbreiser innen Norden?
Fra og med 1. juni kan folk gjennomføre jobbreiser i hele Norden, på samme vilkår som vi har for Sverige og Finland. Personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, har vært unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid.
Dermed stilles alle arbeidstakere fra alle de nordiske landene likt. Utenriksdepartementets reiseråd fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Det er opp til hver enkelt å vurdere om en arbeidsreise er strengt nødvendig, eventuelt i samråd med sin arbeidsgiver. Det er også viktig å sjekke med sitt forsikringsselskap om reiseforsikringen er gyldig.
2. Hvilke karanteneregler gjelder for utenlandske arbeidstakere som ankommer Norge?
Svar
Hovedregelen er at «personer som ankommer Norge, skal oppholde seg i karantene i 10 dager etter ankomst til Norge, jf. forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften) § 5.
Forskriften § 6 hjemler unntak fra karanteneplikten for personer som ankommer Norge. Personer som krysser grensen til Norge fra Danmark, Finland, Island, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid.
Dette gjelder ikke for personer som er på gjennomreise fra andre land. Bestemmelsen sier videre at personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid.
Bruk av unntaket skal avklares med virksomhetsledelsen. I bestemmelsen er det også presisert at personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge, etter å ha utført strengt nødvendig vedlikehold og tilsyn for å avverge store materielle skader på fritidseiendom i Sverige eller Finland, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 ved retur til Norge. Unntak fra karanteneplikt gjelder ikke dersom personen overnatter på fritidseiendommen eller annet sted i Sverige eller Finland før retur til Norge. Unntak fra karanteneplikt gjelder heller ikke dersom personen i Sverige eller Finland har oppsøkt butikker, kjøpesentre eller lignende eller har hatt nærkontakt med andre personer enn sine husstandsmedlemmer.
4. Kan utenlandske arbeidstakere som ønsker å reise til sitt hjemland, risikere å måtte sitte i karantene i Norge før de kan begynne å jobbe igjen?
Svar:
Helsemyndighetene oppfordrer norske borgere til å unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands). Alle reisende som kommer til Norge skal i karantene i 10 dager, uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Se for øvrig vårt svar til spørsmål 2.
Arbeidsgiver bør fraråde sine utenlandske arbeidstakere å reise utenlands. Arbeidsgiver må oppfordre sine utenlandske arbeidstakere som vurderer å reise hjem på ferie til å sette seg inn i de reiseråd som gjelder, både i Norge og i det landet de har tenkt å reise til. Dersom arbeidstaker selv setter seg i den situasjon der man med vitende og vilje oppsøker et høyrisikoområde for smitte, kan det føre til at de mister retten til sykepenger i karanteneperioden ved tilbakekomst til Norge. Det kan derfor være fornuftig å hjelpe de ansatte med å finne fram til Utenriksdepartementets reiseråd og helsemyndighetens reiseråd.
6. Hvilke permitteringsregler med mer gjelder nå?
Svar
Permittering
Sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Sykepenger
Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Omsorgspenger
Doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere
Innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Hvilke ekstraordinære tiltak gjelder for bedrfiter og bransjer?
- Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020.
- Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020.
- Redusere lav momssats til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.
Stortinget vil utover dette be regjeringen:
- Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
- Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.
- Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.
Sosiale ytelser
- Stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.
Sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
8. Dersom noen av arbeidstakerne i virksomheten tester positivt på koronavirus, må samtlige av de ansatte i karantene? Kan eventuelt alle ansatte testes slik at de som tester negativt kan fortsette i arbeid?
Svar
Selv om noen av arbeidstakerne tester positivt på koronavirus, betyr ikke det nødvendigvis at hele fabrikken må stenges. Her må virksomheten i samarbeid med helsepersonell foreta en konkret vurdering av i hvilken grad øvrige arbeidstakere har vært i kontakt med den smittede. Det er ikke mulig å få testet samtlige ansatte, det avgjørende er ifølge helsemyndighetene om man har symptomer. Folkehelseinstituttets (FHI) retningslinjer er at man skal holde seg hjemme i karantene med en gang man kjenner symptomer på forkjølelse.
I følge FHI skal følgende nå testes for covid-19 (i prioritert rekkefølge):
1. Pasient med behov for innleggelse.
2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
4. Person over 65 år, eller voksen med underliggende sykdom*.
5. Person som er i karantene pga nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19, eller etter reise.
6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning.
7. Ny kategori: Andre med mistenkt covid-19.
- Kategori 1-3 bør testes på vid indikasjon. Kategori 6-7 bør fortrinnsvis se det an hjemme i 2 døgn før test vurderes.
- Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er mistanke om covid-19, kan retesting vurderes.
- Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem for covid-19.
- Personer uten symptomer bør vanligvis ikke testes. Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger, for eksempel før kirurgiske inngrep i spesialisthelsetjenesten, blant beboere på sykehjem ved smitteoppsporing, samt som ledd i vitenskapelige studier.
10. Det er nødvendig for virksomheten å permittere ansatte. Hvilke permitteringsregler gjelder og hvordan går vi frem overfor våre ansatte?
Permittering grunnet koronakrisen
Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om midlertidig opphevelse/suspensjon av arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt. Permittering kan også avtales innenfor de rammer som Hovedavtalen fastsetter. Arbeidsforholdet består under permitteringen, men partenes rettigheter og forpliktelser er begrenset.
Reglene om permittering er ikke lovregulert men har sitt utspring i tariffretten og er hovedsakelig tariffestet. Tariffbestemmelsene som gjelder permittering er allment gyldig og gjelder også for virksomheter som ikke er tariffbundet. I tillegg sier permitteringslønnsloven noe om hvilke forpliktelser arbeidsgiver under permittering til å lønne de ansatte. De ansattes rettigheter under permittering finnes i folketrygdloven og i forskrift om dagpenger.
Saklig grunn
For at en permittering lovlig kan gjennomføres er det en forutsetning at det foreligger saklig grunn. De forhold som begrunner permitteringen må kunne knyttes til bedriftens forhold, herunder sysselsettingsproblemer. Et virusutbrudd som det vi står overfor med koronaviruset kan utgjøre slik saklig grunn. Dersom koronasituasjonen medfører produksjonsnedgang på grunn av sviktende ordretilgang og problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter, vil det være saklig grunn til å permittere. Frykt for smittefare anses ikke å være gyldig permitteringsgrunn.
Ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, skal arbeidsgiver ta utgangspunkt i ansiennitet. Prinsippet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Dette kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse. Ansatte kan ikke permitteres på grunn av at de har et omsorgsansvar for barn som ikke kan være i barnehage/skole. Permittering forutsetter at årsaken til permittering ligger hos arbeidsgiver.
Midlertidighet
En ytterligere forutsetning for permittering er at forholdet eller forholdene som begrunner permitteringen er av midlertidig karakter.
Drøfting med tillitsvalgte
En bedrift som vurderer å gå til permittering, bør drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Det er ikke en lovbestemt drøftingsplikten mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt i forbindelse med permittering, men plikten kan være nedfelt i en tariffavtale. Plikten til drøfting gjelder derfor i utgangspunktet for tariffbundne bedrifter, men det er anbefalt at alle bedrifter følger denne framgangsmåten. Drøfting med tillitsvalgt må protokolleres.
Varslingsfrist
I normaltilfellene er det en varslingsfrist på 14 dager ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser (jf. arbeidsmiljølovens § 15-3 (10), er varselfristen 2 dager. Virusutbruddet kan etter en nærmere vurdering utgjøre en slik uforutsett hendelse.
Permitteringen kan enten være hel eller delvis. Både heltidsansatte og deltidsansatte kan permitteres, og de må permitteres med minimum 40 % av sin stillingsandel. (Minimum permitteringsprosent er nå under koronasituasjonen nedjustert fra 50 % til 40 %). Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Videre kan man for eksempel arbeide halvparten av opprinnelig arbeidstid, men være permittert i den siste halvdelen, eller for eksempel arbeide 40 prosent og være permittert i 60 prosent. Arbeidsgiver kan alternativt inngå avtale med arbeidstakerne om å innføre rullerende permitteringer, der man fordeler permitteringsbyrden mellom arbeidstakerne over en periode. For eksempel kan hundre ansatte ta på seg å være permittert hver tiende arbeidsdag (10 prosent) framfor at ti personer er helt permittert (100 prosent).
Dagpenger
Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering for øvrig er oppfylt. Dette gjelder imidlertid ikke for ansatte i fiskeindustrien. På NAV sine hjemmesider står følgende: «Ordningen med lønnskompensasjon gjelder uavhengig om man har rett til dagpenger eller ikke. Ordningen gjelder ikke for ansatte i fiskeindustrien, som følger andre regler».
Lenke til NAV
Arbeidsgivers lønnsplikt
Regjeringen har bestemt at antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering skal reduseres fra 15 til to dager. Denne nye bestemmelsen trådte i kraft fredag 20.03.20. Dette betyr at alle arbeidsgivere som innen 20.03.20 hadde betalt to dager arbeidsgiverperiode, var ferdig med sin arbeidsgiverperiode. Arbeidsgivers lønnspliktperiode øker dersom man er delvis permittert. Dersom man for eksempel er 50 % permittert, har arbeidsgiver dobbelt så lang lønnspliktperiode, altså fire dager.
De ansatte skal i utgangspunktet ikke utføre arbeid i lønnspliktperioden. Dersom en virksomhet har behov for de ansattes arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden, kan de jobbe i en periode på inntil 6 uker uten å måtte starte en ny permitteringsprosess.
Hva permitteringsvarselet må inneholde:
- Informasjon om permitteringens årsak
- Varslingsdato
- dato for iverksettelse
- permitteringens lengde
- hvem som blir permittert
- om det er hel eller delvis permittering.
- om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen
- Den permittertes stillingsstørrelse
- Når den permitterte ble ansatt i bedriften.
For ytterligere informasjon om hvordan arbeidsgivere skal forholde seg ved permittering av ansatte,
Hvis det er klart eller overveiende sannsynlig at permitteringen vil bli permanent, er det reglene om oppsigelse som gjelder.
12. Er det behov for andre smittebegrensende tiltak i butikk enn de vi allerede har iverksatt?
Koronaviruset smitter i hovedsak gjennom dråpesmitte ved direkte kontakt med smittet person. Det er derfor mye større sannsynlighet for smitte ved at man står tett i kø enn ved at man berører det samme bestikket og andre kontaktpunkter
Helsemyndighetene anbefaler derfor å unngå tett kø i eller ved butikkene.
Mattilsynet anbefaler også at kantiner, serveringssteder og matbutikker styrker renholdet av hyppig berørte kontaktpunkter som dørhåndtak og skifter ut fellesbestikk ofte.
14. Hvordan skal karantenebestemmelser håndteres dersom vi får bekreftet smitte hos ansatte som har vært på jobb i dagligvarebutikk?
Ved bekreftet koronasmitte hos ansatt som har vært på jobb i dagligvarebutikk, må reglene om karantene i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften) følges
Hovedregelen er at personer som har hatt nærkontakt med en person senere enn 48 timer før vedkommende fikk de første symptomer på smitte, og som siden er bekreftet smittet, skal oppholde seg i karantene i 10 dager etter kontakten, jf. § 8.
Unntak gjelder for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse, når de er på jobb eller reiser til og fra jobb med annet enn offentlig transport, jf. § 9. Forskriften nevner at funksjoner knyttet til liv og helse kan være vakttjeneste innen helse- og omsorgstjenesten, sikkerhetsarbeid (politi-, brann- og redningsberedskap) og øverste ledelse i kritiske samfunnsfunksjoner.
Hvorvidt øvrige ansatte fortsatt kan være på jobb i dagligvarebutikken ved påvist smitte hos en ansatt, beror på en konkret vurdering av om dette er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse. I vurderingen kan det tas hensyn til om det er umulig å få inn nytt personell, om dette er den eneste matbutikken i området/bygda, og den generelle tilgjengeligheten av matbutikker i området.
16. Hvor kan jeg som næringsmiddelbedrift finne mer informasjon om Koronavirus tiltak?
Det er særlig Mattilsynet som har mye relevant informasjon for næringsmiddelbedriftene.
Her kan du lese relevant informasjon fra Mattilsynet
Til næringsmiddelvirksomheter om koronavirus
Helsedirektoratet har også laget egne plakater som butikker kan printe ut og henge opp.
18. Har dere en mal på avtale om utvidet overtid mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver?
20.Hvilke ferieregler gjelder sommeren 2020?
Sjømatbedriftene er i korona-beredskap 24/7
Sjømatbedriftene følger situasjonen tett. Har din virksomhet spørsmål, trenger råd eller veiledning som følge av den oppståtte situasjonen ikke nøl med å kontakte oss. For at vi skal kunne gjøre en god jobb for dere som våre medlemsbedrifter er vi også avhengig av å få gode tilbakemeldinger på hvor skoen trykker, samt innspill på avhjelpende tiltak som kan iverksettes. Vi er i daglig kontakt med myndighetene og dine innspill vil bli tatt med i den dialogen vi har med myndighetene.
Kontaktinformasjon til vår stab:
Havbruksselskaper:
Kontaktperson: Kjetil Hestad M: 924 44 460
E-post: kjetil.hestad@sjomatbedriftene.no
Fangst/hvitfisk
Kontaktperson: Robert Eriksson M: 924 44 460
E-post: robert.eriksson@sjomatbedriftene.no
Sjømathandlere og foredlingsbedrifter:
Kontaktperson: Anette Almaas M: 412 11 879
E-post: anette.almaas@sjomatbedriftene.no
Henvendelser knyttet til permitteringer, arbeidstidsbestemmelser m.m., samt øvrige juridiske spørmål
Kontaktperson: Tonje Vangen M: 402 41 205
E-post: tonje.vangen@sjomatbedriftene.no
Andre aktuelle saker
Dagens vinnere i NM i Sjømat
Da har dommerne gjennomført nok en kåring av de beste firma sine produkt i kategoriene kaldrøkt laks og åpen klasse. Vi gratulerer alle vinnerne. KLASSE KALDRØKT LAKS 5.3.2024 FIRMA PRODUKT PLASSERING Mikals Laks AS Einerøkt laks 1. Reinhartsen AS Kald Røkt Laks 2....
Akvakulturnæringa på Vestlandet – frå «Raudt til Grønt»
Det blir åpent møte om rapporten fra "Rødt til Grønt" som er utarbeidet av HI, VI, UIS på oppdrag fra Vestland fylkeskommune. Tid: Torsdag 18. april kl. 15:00 - 17:30 (kaffi og noko å bita i frå kl. 15:00, møtestart kl. 15:30) Stad: Radisson Blu Royal Hotel...
Dagens vinnere i NM i Sjømat
Da er NM i Sjømat over for denne gang, og våre 5 dommere har smakt seg gjennom over 100 ulike produkt. Sjømatbedriftene er som arrangør stolt over all den fantastiske sjømaten som de mange selskap har levert til bedømming. Vi gratulerer dagens vinnere, og takker alle...
Sjømatdagene 2024
Sjømatdagene 2024 er historie, og Sjømatbedriftene vil takke alle som deltok under årets konferanse. Evalueringen er ferdig og vi er svært glade for alle gode, konstruktive og hyggelige tilbakemeldinger på hva som fungerte bra, og hva som kan gjøres bedre til neste...
Ta kontakt
Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring
Få nyhetsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.