– Regjeringen skaper kunstig usikkerhet om CO₂-avgiften

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på at regjeringen nå antyder at fjerning av CO₂-avgiften for fiskeflåten kan være i strid med EØS-regelverket. Dette fremstår som en konstruert problemstilling – ikke en reell juridisk begrensning.

Etter at Stortinget besluttet å sette CO₂-avgiften til null for fiske i nære og fjerne farvann frem til 1. september, hevder regjeringen i en pressemelding 30. mars at vedtaket «reiser statsstøtterettslige problemstillinger».

– Det er vanskelig å forstå at vi som samfunn kan innføre avgifter som det i neste omgang hevdes å være ulovlig å fjerne. Det bryter med både politisk logikk, sunn fornuft og EØS-rettens grunnleggende prinsipper, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson.

Sjømatbedriftene har, sammen med blant andre Fiskebåt, ved gjentatte anledninger tatt til orde for å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten.

– Vi har gjennom flere statsbudsjettprosesser vært tydelige på at denne særnorske avgiften må bort. Det er derfor positivt at et flertall på Stortinget nå har handlet. Samtidig er situasjonen så alvorlig at ordningen må forlenges utover dagens tidsbegrensning, sier Eriksson.

Ikke statsstøtte – men nødvendig justering

Sjømatbedriftene mener det er faglig uholdbart å hevde at fjerning av CO₂-avgiften utgjør statsstøtte. Tvert imot er dette en nødvendig justering for å:

• hindre karbonlekkasje og drivstoffbunkring i utlandet – et problem regjeringen selv har erkjent
• sikre like konkurransevilkår med EU-land, hvor tilsvarende ordninger allerede eksisterer
• gi næringen stabile og forutsigbare rammevilkår i en periode der klimavennlige alternativer fortsatt ikke er tilgjengelige

– Å fjerne CO₂-avgiften er ikke konkurransevridende – det er en normalisering. Det bidrar til lavere utslipp, tryggere drift og sikrer aktivitet i norske havner. Dette er både god klimapolitikk og god EØS-politikk, sier Eriksson.

– Regjeringen må levere, ikke problematisere

Sjømatbedriftene mener regjeringen nå svikter sitt ansvar ved å så tvil om gjennomføringen av et klart stortingsvedtak.

– Regjeringens oppgave er å finne løsninger – ikke å konstruere problemer. Dette er nok et eksempel på at det skapes juridisk usikkerhet der det i realiteten handler om politiske prioriteringer, sier Eriksson.

Han advarer mot konsekvensene:

– Denne typen retorikk rammer arbeidsplasser, verdiskaping og kystsamfunn – helt unødvendig. Når departementet forsøker å fremstille et politisk verdivalg som et juridisk hinder, må det møtes med tydelig motstand.

Sjømatbedriftene peker samtidig på at EU-land selv benytter differensierte avgifts- og kompensasjonsordninger for blant annet transport, fiskeri og energiintensiv industri.

– Det vil være uakseptabelt dersom norsk fiskerinæring stilles dårligere enn konkurrentene i EU, sier Eriksson.

Bruk av EØS som politisk skjold

Sjømatbedriftene mener regjeringen nå bruker EØS-regelverket som et politisk skjold.

– Regjeringens argumentasjon skaper uro og svekker forutsigbarheten i en allerede krevende situasjon. Når de politiske argumenter ikke strekker til, trekkes EØS frem som skremsel. Det er både uverdig og faglig svakt, avslutter administrerende direktør Robert H. Eriksson.