Advarer mot kraftig kostnadsøkning med nye overtidsregler

Sjømatbedriftene mener nye overtidsregler vil gi økte kostnader, redusert fleksibilitet og svekket konkurranseevne i havbruksnæringen. Slakte- og foredlingsbedrifter kan bli blant de hardest rammede.

Ifølge Sjømatbedriftene bygger varslede regelendringer og nylige dommer om overtidsbetaling på et feilaktig premiss. Organisasjonen reagerer særlig på at deltidsansatte skal ha krav på overtidsbetaling for arbeid utført innenfor ordinær arbeidstid, opp til full stilling.

– Det er urimelig at en deltidsansatt som frivillig jobber i 80 prosent stilling, skal få overtidsbetaling – i praksis rundt 40 prosent tillegg – for arbeid opp til 100 prosent, mens en heltidsansatt som jobber like mange timer får dårligere betalt for samme jobb, sier Robert H. Eriksson administrerende direktør i Sjømatbedriftene

Ifølge organisasjonen utfører ansatte i slike tilfeller det samme arbeidet, på samme tidspunkt og innenfor normal arbeidstid.

– Det er ikke mulig å hevde at deltidsansatte her har en høyere arbeidsbelastning som tilsier ekstra kompensasjon. Overtid har tradisjonelt vært ment å kompensere for ekstra belastning, ikke for stillingsbrøk, heter det videre.

Frykter store kostnadsøkninger

Eriksson peker på at næringen er preget av store sesongvariasjoner og behov for fleksibel bemanning. Spesielt slakte- og foredlingsbedrifter, som ofte er avhengige av deltidsansatte og ekstrahjelp, kan få betydelige kostnadsøkninger.

Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet analysert omfanget av merarbeid blant deltidsansatte. Ifølge Fafo kan full overtidsbetaling for alt merarbeid gi en samlet årlig kostnadsøkning på rundt 10 milliarder kroner for norsk arbeidsliv. Fafo understreker samtidig at anslaget er teoretisk og usikkert.

– For slakteri- og foredlingsleddet, som allerede opererer med lave marginer og høyt kostnadsnivå, kan selv moderate økninger være krevende – i verste fall avgjørende for videre drift, sier Eriksson 

Advarer mot etterbetalingskrav

Sjømatbedriftene advarer også mot konsekvensene av eventuelle krav om etterbetaling av overtid for opptil tre år tilbake i tid.

– For enkelte bedrifter kan dette dreie seg om millionbeløp, uavhengig av størrelse, sier Robert H. Eriksson 

De minste aktørene trekkes frem som særlig sårbare, spesielt i en periode med høye renter, økte avgifter og sterk internasjonal konkurranse.

Kan redusere bruk av deltid

Ifølge Sjømatbedriftene kan nye regler også føre til lavere fleksibilitet og mindre bruk av deltidsstillinger i næringen, mens totalt sett kan det føre til økt deltid, spesielt med tanke på at 60% av de som blir rammet er offentlig sektor. 

– Når deltidsarbeid blir betydelig dyrere å bruke fleksibelt, må mange vurdere alternative løsninger. I ytterste konsekvens kan produksjon bli lagt ned eller flyttet ut av landet, sier organisasjonen.

Sjømatbedriftene peker samtidig på at tre av fire deltidsansatte i Norge jobber deltid frivillig, ifølge tall fra SSB.

– En regelendring kan dermed få utilsiktede konsekvenser for nettopp dem den er ment å beskytte, heter det.

Svekket konkurranseevne

Sjømatbedriftene mener samlet sett at regelendringene vil svekke norske slakteri- og foredlingsbedrifters konkurranseevne i et internasjonalt marked.

– Norske aktører konkurrerer mot land med lavere lønns- og kostnadsnivå og større fleksibilitet. Økte kostnader gjør det vanskeligere å opprettholde og utvikle arbeidsplasser i Norge, særlig i distriktene der sjømatnæringen er avgjørende, sier organisasjonen. Samtidig vil forslaget bety betydelige økte kostnader også innen offentlig sektor og spesielt innen helse og omsorgssektoren. Kjenner jeg staten rett så skal dette finansieres, og da sendes vel regningen til næringslivet i form av økte skatter- og avgifter, avslutter Eriksson.