– Nå må Norge stake ut en felles ambisjon mot 2040
– Norge trenger en samlet retning for havbruksnæringen. Skal vi lykkes med å skape vekst, arbeidsplasser, mer bærekraftig matproduksjon og økt verdiskaping fra havet, må myndigheter og næring samle seg om en felles ambisjon for hvor norsk havbruk skal være i 2040.
Det sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene etter tirsdagens møte med statsminister Jonas Gahr Støre og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, hvor en samlet sjømatnæring deltok.
– Jeg opplever at møtet var preget av en god og ærlig dialog. Både statsministeren og fiskeri- og havministeren ga uttrykk for et oppriktig ønske om å utvikle norsk havbruk videre. Det gir grunn til en positiv fremtidstro, sier Eriksson.
Viktig milepæl for havbruk til havs
Sjømatbedriftene organiserer i dag den største gruppen av selskaper som har posisjonert seg for utvikling av havbruk til havs. Derfor mener Eriksson at regjeringens framdrift i arbeidet med områdeforskriften representerer en viktig milepæl.
– Sjømatbedriftene støtter regjeringens ambisjon om å utvikle havbruk til havs. Nå er det avgjørende at fart og retning opprettholdes slik at ambisjonen om tildeling av konsesjoner i løpet av 2027 kan realiseres. Dette er en næring som kan utløse betydelige investeringer, ny teknologi, nye arbeidsplasser og økt produksjon av sunn og bærekraftig mat med lavt klima- og miljøavtrykk.
Eriksson trekker samtidig fram at regjeringens valg av konkurranse framfor auksjon som tildelingsmekanisme er svært positivt.
– Dette er noe Sjømatbedriftene har arbeidet for over lang tid. Det er viktig at de aktørene som har de beste løsningene og størst sannsynlighet for å lykkes får muligheten til å delta, ikke bare de som har størst finansielle muskler. Det bidrar til innovasjon, mangfold og verdiskaping. Jeg opplever at både statsministeren og statsråden deler dette perspektivet, sier han.
Sjømatbedriftene understreker samtidig at områdene som lyses ut må være store nok til å gi reelle utviklingsmuligheter og plass til flere aktører.
Norge må løfte debatten opp på et høyere strategisk nivå
Ifølge Eriksson handler framtidens havbruk om langt mer enn enkeltsaker og enkeltreguleringer.
– Vi trenger en tydelig nasjonal ambisjon som politikere, myndigheter og næring kan samle seg om. Min klare ambisjon er at Norge skal være verdens ledende havbruksnasjon. Men da må vi definere hva det faktisk innebærer, og deretter bygge politikk som understøtter målet.
Han peker på at næringen må lykkes med å forbedre fiskehelse og fiskevelferd, redusere lusepresset, styrke miljøprestasjonene og samtidig legge til rette for vekst.
– Jeg opplever at næringen tar disse utfordringene på største alvor. Det investeres betydelige ressurser i teknologiutvikling, forskning og nye løsninger, og næringen er innstilt på å gjøre enda mer. Men da må vi også ha rammevilkår som gjør investeringene mulige.
Ikke enten eller
Eriksson advarer mot en utvikling hvor ulike produksjonsformer settes opp mot hverandre.
– Tradisjonelt havbruk i åpne merder er grunnmuren i den norske havbrukssuksessen. Det har skapt arbeidsplasser, eksportinntekter og kystsamfunn langs hele kysten. Denne produksjonsformen skal ikke avvikles. Den skal utvikles.
Samtidig mener han at fremtidens vekst må komme gjennom flere parallelle satsinger.
– Skal Norge nå ambisjonen, må vi tenke både og, ikke enten eller. Vi må videreutvikle dagens havbruk samtidig som vi legger til rette for havbruk til havs, torskeoppdrett, landbasert oppdrett og miljøfleksibilitetsordninger som stimulerer til teknologiutvikling og bærekraftige investeringer i hele landet, utdyper han.
Advarer mot forhastede grep om luseavgift og lusekvoter
Et sentralt tema under møtet var de pågående diskusjonene om luseavgift og omsettelige lusekvoter.
– Jeg frykter at en forhastet innføring av slike ordninger kan føre næringen i retning av nedbygging fremfor utvikling. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt for svakt til at man kan konkludere med hvilke konsekvenser dette vil få.
Sjømatbedriftene er særlig bekymret for konsekvensene for mindre og mellomstore privateide selskaper.
– Mange av våre medlemsbedrifter frykter at slike modeller vil føre til ytterligere konsolidering og styrke de største aktørene på bekostning av det private og mangfoldige eierskapet. Nettopp mangfoldet av eiere har vært en viktig del av suksessoppskriften i norsk havbruk, og må også være en bærebjelke i fremtiden.
MTB må videreføres
Under møtet argumenterte Eriksson også sterkt for at dagens MTB-system videreføres som grunnleggende reguleringsmekanisme.
– MTB er et velkjent, forståelig og gjennomprøvd verktøy. Samtidig er det langt mer enn en produksjonsbegrensning. Systemet regulerer biologisk bæreevne, fiskehelse, smitterisiko, miljøpåvirkning og produksjonsnivå. Det er en flerdimensjonal reguleringsmodell med mange innebygde kvaliteter.
Han advarer mot å erstatte et system som fungerer med løsninger hvor konsekvensene er usikre.
– Sjømatbedriftene er ikke mot nye ideer. Men vi er mot å erstatte noe som fungerer med noe vi ikke vet konsekvensene av. Skal vi lykkes med fremtidens havbruk, må reguleringene være kunnskapsbaserte, forutsigbare og bygge på erfaring.
Hele verdikjeden må utvikles
Eriksson understreker at fremtidens havbrukspolitikk må omfatte hele verdikjeden.
– Skal vi produsere mer laks fra havet, må vi også sikre tilgang på nok rogn. Uten rogn blir det ingen fisk. Derfor bør Norge ha en tydelig ambisjon om å være selvforsynt av rogn. Vi trenger derfor å få på plass en fremtidsrettet stamfiskpolitikk, sier Eriksson.
Han støtter også regjeringens mål om mer bærekraftige fôrråvarer og økt norsk produksjon av fôringredienser.
– Ambisjonen om at alle fôringredienser skal komme fra bærekraftige kilder og at en større andel skal produseres i Norge er riktig. Men da må vi også føre en politikk som fremmer industrialisering, investeringer og ny produksjon. Tilgang på nok kraft til konkurransedyktige priser vil være ett av flere avgjørende rammevilkår, sier han.
Norge trenger en mer offensiv handelspolitikk
Et annet sentralt budskap fra Sjømatbedriftene var behovet for å styrke norsk sjømats konkurransekraft internasjonalt.
– Norsk sjømat møter i mange markeder høyere tollbarrierer enn konkurrentene våre. Det svekker verdiskapingen og gjør det vanskeligere å oppnå økt bearbeiding og foredling i Norge.
Eriksson understreker at dette ikke er en kritikk av dagens regjering.
– Verden er i endring. Vi ser en ny geopolitisk virkelighet der handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og proteksjonisme henger stadig tettere sammen. Dette krever at vi må møte den nye hverdagen på en ny måte. Et langt tettere samarbeid mellom myndigheter og næring vil være et nøkkelord her.
Han utfordrer derfor regjeringen til å etablere et mer strategisk samarbeid med sjømatnæringen om markedsadgang og handelspolitikk.
– Jeg inviterer regjeringen til å sette seg ned sammen med næringen for å utvikle en mer offensiv og langsiktig strategi for hvordan Norge skal sikre bedre markedsadgang for sjømatprodukter i årene som kommer, sier han.
Nå må ambisjonene følges av politikk
Eriksson forteller at opplevde både statsministeren og fiskeri- og havministeren til å komme med positive tilbakemeldinger både når det gjelder viktigheten av at fremtidens havbrukspolitikk må bygge på et riktig og uavhengig kunnskapsgrunnlag. I tillegg opplevde han at regjeringen vil følge opp og levere på stortingets vedtak knyttet til miljøfleksibilitetsordning. Han understreker viktigheten av at denne gjøres tilgjengelig for hele landet.
Han mener Norge nå står ved et strategisk veiskille.
– Da Norge bygde opp olje- og gassnæringen våget man å kombinere høye ambisjoner med langsiktig politikk og vilje til å investere i nye muligheter. Den samme tankegangen trenger vi nå innen havbruk, sier han og fortsetter
– Vi må stille oss spørsmålet: Hvordan kan Norge som havbruksnasjon maksimere verdiskaping, øke produksjonen av bærekraftig mat fra havet med et lavere miljøavtrykk, og gjennom det bli verdens ledende havbruksnasjon? Det er dette utgangspunktet jeg mener vi må ha når vi skal bli enige om en felles ambisjon for norsk havbruksnæring, avslutter Eriksson.