Fylkeskommunene og operatørene tjener penger på å kansellere avganger
Sjømatbedriftene krever at regjeringen og Stortinget endrer regelverket for ferge- og hurtigbåtkontrakter langs kysten. I dag kan både fylkeskommuner og operatører komme økonomisk bedre ut av kansellerte avganger, mens innbyggere og næringsliv blir sittende igjen med regningen. Det er uholdbart og må få konsekvenser, mener organisasjonen.
Eksemplet vårt er hentet fra Helgelandspendelen fra Sandnessjøen til Træna, og tar utgangspunkt i dokumentene fra anbudsprosessen. I bilagene kommer fremkommer det at gebyr for kansellert tur første dag er 10 000 kroner, i tillegg til trekk på 220 kroner per kilometer. For en hel tur fra Træna til Sandnessjøen utgjør dette om lag 34 000 kroner. Med et anslått drivstofforbruk på 14 liter per kilometer, og en dieselpris på 16,80 kroner eks. mva. blir drivstoffbesparelsen alene 25 700 kroner ved å ikke gjennomføre turen.
Besparelsene er høyere enn gebyret
Denne beregningen omfatter ingen øvrige kostnader rederiet kan spare ved en kansellering, herunder vedlikehold, slitasje, behov for ekstra mannskap på overtid og reisekostnader knyttet til disse. Legger man disse kostnadene inn vil besparelsen for rederiet som gjennomfører reisen være høyere enn gebyret og trekket i godtgjørelsen.
I tillegg representerer dette en besparelse for Nordland fylkeskommune. Ved å ta utgangspunkt i samme eksempel over gir salg av billetter en inntekt til fylkeskommunen på ca. 10 000 kroner, basert på et normalt passasjergrunnlag. Når vi legger på gebyr for ikke gjennomført reise og trekk i godtgjørelsen til leverandøren som beskrevet over, blir besparelsen for fylkeskommunen om lag 24 000 kroner (Trekk i godtgjørelse 24 000 + gebyr 10 000 – tapte bilettinntekter 10 000). Altså sparer både oppdragsgiver og leverandøren penger på å kansellere, mens innbyggerne langs kysten mister videre forbindelser eller avtaler.
Svak motivasjon for å opprettholde rutene
– Dersom sanksjonen i hovedsak motsvares av kostnader rederiet slipper å pådra seg, blir den økonomiske motivasjonen for å opprettholde ruteproduksjonen for svak. Selv om sanksjonene er progressive, kan sanksjonene i praksis gjøre kansellering til et økonomisk håndterbart alternativ, selv om konsekvensene for lokalsamfunnet og næringslivet er kjempestore, sier Johann Martin Krüger, faglig leder for næringspolitikk i Sjømatbedriftene.
En analyse utført av Oslo Economics (OE-rapport 2024/49) om manglende regularitet i Lurøy kommune viser at kanselleringer og forsinkelser medfører økte kostnader, svekket rekruttering, redusert bolyst og betydelig belastning for både næringslivet, innbyggerne og kommunale tjenester. Bedrifter må beregne større tidsmarginer, organisere egne transportløsninger og håndtere forsinkede leveranser. For havbruksnæringen kan svikt i transporttilbudet blant annet gi verditap, lavere produksjonskapasitet og svekket konkurranseevne.
– Kysten vår er værhard, det er langt mellom øyene, langt mellom tettstedene og byene. Flere kystsamfunn er også helt avhengig av ferge- eller hurtigbåtsamband for å få tilgang til helt grunnleggende tjenester som vi andre kan «flekse» i lunsjen for å rekke i arbeidstiden. Sambandet med fastlandet er en forutsetning for rekruttering, bolyst, og sikkerhet for hele øysamfunnet, forteller Krüger.
– At det kan inngås avtaler hvor begge kontraktspartene tjener penger på å sette innbyggerne langs kysten i saksa er uakseptabelt. Da må Stortinget gripe inn på vegne av innbyggerne langs kysten med tilstrekkelige økonomiske virkemidler og rammer for kontraktsinngåelse, avslutter han.
Sjømatbedriftene tok opp denne saken i høringen om statsbudsjettet i Stortingets samferdselskomite i dag, mandag 19. oktober.
