– Vi må ha maksgrense for eierskapsbeskatning

Sjømatbedriftene mener at regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig nytt for norsk eierskap og lokal verdiskaping. Dagens skyhøye eierskapsbeskatning videreføres, noe som vil føre til økt konsolidering, færre privateide bedrifter langs kysten – og dermed mindre næringsutvikling lokalt.

– Dette er rett og slett dårlig politikk. Når eierskapsbeskatningen blir for høy, blir resultatet færre lokale eiere, færre arbeidsplasser og mindre lokal verdiskaping, sier administrerende direktør Robert Eriksson.

Sjømatbedriftene har lenge vært tydelige på behovet for å fjerne formuesskatten og redusere utbytteskatten ned mot 30 prosent.

– Med dagens parlamentariske sammensetning ser det dessverre ikke ut til at formuesskatt og utbytteskatt vil reduseres, sier Eriksson.

Ber om tak på marginal eierskapsbeskatning

Regjeringen har signalisert at den ønsker å nedsette en skattekommisjon. Sjømatbedriftene mener at et sentralt mandat for en slik kommisjon må være å fastsette en maksgrense for marginalskatteprosenten på eierskapsbeskatning.

– Stortinget bør gi et klart oppdrag til en kommende skattekommisjon: å sette et tak på samlet eierskapsbeskatning, slik at marginalskatten for norske eiere ikke overstiger 45 prosent. Det vil være et nødvendig og realistisk utgangspunkt gitt dagens politiske situasjon, sier Eriksson.

Vil fjerne normprisrådet og redusere grunnrenteskatten

Sjømatbedriftene viser til at det er et reelt flertall i Stortinget for å fjerne normprisrådet.

– Vi oppfordrer Stortinget til å bruke sitt flertall til å fjerne normprisrådet allerede i høst, sier Eriksson.

Han minner også om at Sjømatbedriftene var en tydelig motstander av innføringen av grunnrenteskatten på havbruk:

– Grunnrenteskatten er en gedigen og håpløs særskatt på norsk matproduksjon fra havet. Vi innser at skatten neppe fjernes med dagens storting, men Stortinget må i det minste bidra til å redusere skattegrunnlaget og øke bunnfradraget betydelig. Med den prisveksten vi har sett de siste årene, blir bunnfradraget mindre verdt for hvert år, sier Eriksson.

Advarer mot økte skatter og avgifter

Eriksson påpeker at regjeringen må ha støtte fra SV, MDG, Rødt og Senterpartiet for å få budsjettet vedtatt.

– Blant disse partiene er ikke frykten for å øke skatter og avgifter særlig utbredt. Vi risikerer at «tutti-frutti-partiene» pøser på med mer oljepenger og økte skatter for å finansiere sine hjertesaker. Det vil ramme næringslivet hardt – og i forlengelsen også forbrukerne, som trenger lavere matvarepriser og et lavere rentenivå fremover, sier han.

Vil fjerne matmomsen på sjømat

Sjømatbedriftene foreslår også å fjerne matmomsen på sjømat for å bidra til lavere priser i butikk og rettferdig konkurranse.

– Norsk sjømatnæring er subsidiefri, og det skal vi være stolte av. Vi klarer å produsere sunn mat fra havet uten subsidier, men særnorske skatter og avgifter fordyrer produksjonen. Fjerner man momsen på sjømat, vil man likestille sjømatnæringen med landbruket og gi forbrukerne et reelt valg i kjøledisken, sier Eriksson.