Fiskeridirektoratet sendte i uke 5 ut en pressemelding om at de vil sette inn en kontrolloffensiv i skreifisket. Se pressemeldingen her

I pressemeldingen presiseres det at koronasituasjonen vil sette sitt preg på hvordan ressurskontrollene blir gjennomført. Det vises til at det er utarbeidet smittevernsinstruks og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som vil legge føringer for hvordan inspektørene skal utføre kontrollene. Formålet er å unngå at inspektørene selv skal bli smittet, og samtidig unngå at inspektørene skal utgjøre en risiko for smittespredning. Det uttales videre at instruksen og ROS-analysene er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale smittevernregler, men at disse er på et høyere detaljnivå og i mange tilfeller strengere enn de nasjonale.

Et spørsmål som har oppstått i kjølvannet av dette er i hvilken grad Fiskeridirektoratet kan velge å ikke følge virksomhetenes lokale smitteberedskap ved gjennomføring av kontrollene i skreifisket.

Rettslig grunnlag

Fiskeridirektoratet har som utgangspunkt vide muligheter til å kreve tilgang til virksomheten dersom dette er nødvendig for å gjennomføre effektiv kontroll. Dette framgår av havressursloven §§ 44-46:

Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets kontrollansvar framgår av havressursloven § 44 hvor det står:
«Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar».

Samarbeid ved kontroll

Havressursloven § 45 pålegger den som kontrolleres en plikt til å samarbeide med kontrollmyndighetene ved gjennomføring av kontroll. I forarbeidene til havressursloven heter det at «Samarbeidsplikta inneber at den som vert kontrollert skal medverke til at kontrollen vert så god som mogleg, og at kontrollørane får eit tilstrekkeleg grunnlag for gjennomføringa av kontroll».

Gjennomføring av kontroll

I henhold til havressursloven § 46 skal Fiskeridirektoratet i forbindelse med gjennomføring av kontroll ha uhindret og direkte tilgang til fartøy, rederi, fiskemottak og hos alle andre som ervervsmessig råder over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måter håndterer viltlevende marine ressurser. Det gjelder også for steder der relevante dokumenter og opplysninger finnes. Fiskeridirektoratet skal også ha uhindret og direkte tilgang til regnskap, relevante dokumenter, gjenstander og opplysninger hos de som er nevnt ovenfor.

I forarbeidene beskrives dette som at plikten «kneset ei absolutt plikt til utan opphald å opne anlegg og relevante område for kontroll, jf. også samarbeidsplikta i § 45». Begrunnelsen var å gjøre dette helt klart for næringsaktørene.

I forarbeidene heter det også at «For å gjennomføre ein effektiv kontroll er det ofte nødvendig å komme til fartøy der det er aktivitet, så raskt som mogleg. Dersom ein må vente på å sleppe inn gjennom ytre hindringar, er det ei hindring og eit brot på føresetnaden om at Fiskeridirektoratet skal ha uhindra tilgang til desse anlegga.». Videre heter det i forarbeidene at inspektører skal respektere krav til bekledning m.m. pga. hygiene og produkttrygghet, men dersom det er fare for at bevis blir fjernet eller ødelagt, kan Fiskeridirektoratet ta seg inn for å sikre bevis uten å følge krav til bekledning.

Sjømatbedriftenes råd til våre medlemsbedrifter

Så lenge bedriftene har innført smittevernrutiner som er i tråd med helsemyndighetenes krav, må Fiskeridirektoratet ha dispensasjon fra helsemyndighetene dersom de må bryte virksomhetenes lokale smitteberedskap ved gjennomføring av sine kontroller.

Under gjennomføring av kontrollen oppfordrer vi våre medlemsbedrifter om å tilstrebe en forståelse for kontrollen og ha en god dialog med Fiskeridirektoratet. Dersom en virksomhet mener at myndighetene har gått utover sine fullmakter, anbefaler vi at dette tas opp som kommentar til den etterfølgende kontrollrapporten, eventuelt i en senere klage. Unngå å komme i en situasjon der det kan oppfattes som at bedriften har noe å skjule, dette er ikke noe bedriften er tjent med.