Finansministeren: -Ikke behov for sjablongregel for å fastsette formuesverdien av oppdrettstillatelser

Sjømatbedriftenes modell til sjablongregel

Sjømatbedriftene har jobbet målbevisst for å få på plass en sjablongregel som skal gjøre det enklere for selskapene, men også sikre en mer rettferdig verdifastsettelse for selskapene. Det ble blant annet bedt om møte den 22. september, og den 28. september. I sistnevnte brev ble det bedt om møte sammen med Sjømat Norge. Svaret lot vente på seg, men 5. januar i år fikk organisasjonene svar.

-Vår klare ambisjon har vært å få på plass en sjablongregel innen fristen for å levere endringer til skattemeldingen som utløper i morgen. Jeg er derfor svært skuffet over at statssekretæren, Erlend Trygve Grimstad, skriver rett ut at han ikke ser behov for et møte med næringen for å drøfte eventuelle sjablongregler på det nåværende tidspunkt, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Holmøy Eriksson.  

Finansdepartementet begrunner sitt standpunkt med følgende:

«Mer konkrete sjablongregler for verdsettelse kan gi mer forutsigbarhet og gjøre egenfastsettingen enklere for næringsaktørene. Samtidig vil sjablongregler være mindre fleksible, og de kan dermed være mindre treffsikre i forhold til å finne korrekt omsetningsverdi for den enkelte tillatelsen. Departementet mener på denne bakgrunn at de nye reglene og de nye retningslinjene for verdsettelsen bør få virke i noe tid før en vurderer om det er hensiktsmessig å etablere mer detaljerte forskriftsbestemmelser om verdifastsettingen.»

–På den ene siden sier departementet at en sjablongregel ville vært enklere og gitt mer forutsigbarhet for næringsaktørene. Mens de på den annen side mener at en slik regel vil være mindre fleksibel og treffsikker. Det må i så fall være departementet selv som opplever at det de får mindre fleksibilitet til å skalte og valte med næringsaktørene, sier Eriksson

Sjømatbedriftenes mener aktørene har kjøpt vekst med utgangspunkt i en marginalkostnadsbetraktning, og mener det er åpenbart at kostpris for hovedvolum er langt høyere enn tilleggsvolum. Det er med utgangspunkt i dette prinsippet Sjømatbedriftene har lansert sitt forslag til sjablongregel.

-En enkel tommelfingerberegning viser at verdien på et tilleggsvolum som er kjøpt gjennom auksjon i trafikklysordningen, gir fire ganger så høye marginer, enn hva som er tilfellet for eksisterende/opprinnelig volum. Det betyr også at den kjøpte veksten kan betjene en konsesjonspris som er fire ganger høyere enn hovedstolen man bygger veksten på grunnlag av, understreker Robert H. Eriksson.

Sjømatbedriftene mener det er urimelig at hovedstolen av konsesjoner som man bygger vekst med utgangspunkt i, skal beskattes med et skattegrunnlag fastsatt etter pris på vekst som er kjøpt ut fra en marginalkostnadsbetraktning.

-Vi kommer i det videre arbeidet og holdt fast på at auksjonsprisen må korrigeres for kostpris. Dette er ett avgjørende prinsipp for å komme frem til riktig formuesverdi per tonn fisk. Videre mener vi det må korrigeres for nedtrekket i de områdene som har fått nedtrekk, sier Eriksson,

Fristen går ut i morgen

I morgen går fristen ut for å levere endringer til skattemeldingen for 2021, og i henhold til skattelovens §4-54, skal akvakulturtillatelser tas med i formuesansettelsen og skal verdsettes til omsetningsverdi. I «Veiledningen» og forarbeidene til skatteloven fremgår det at det er oppnådd auksjonspris for 2020 per tonn MTB i det aktuelle produksjonsområdet som skal legges til grunn for verdsettingen. Dette ble endret etter fjorårets gjennomførte auksjon. Dette medfører at de ikke-børsnoterte selskapene skal ta utgangspunkt i auksjonsverdien fra 2022 i skattemeldingen for 2021.

I Skatteetatens veiledning står det bl.a.: «Dersom selskapet mener at omsetningsverdien avviker fra oppnådd auksjonspris mv., må selskapet på samme måte som ellers ved skattefastsettingen kunne begrunne fastsatt omsetningsverdi.

Eksempel på momenter som vil kunne påvirke tillatelsens omsetningsverdi kan være (listen er ikke uttømmende):

• Produksjonsbegrensninger eller særskilte kostnadskrevende tillatelsesvilkår
• Driftsmessige og/eller biologiske utfordringer i produksjonsområdet
• Endringer i markedet etter siste avholdte auksjon eller kjente overdragelse»

Sjømatbedriftenes administrerende direktør mener myndighetene i realiteten overlater selskapene til seg selv, for å finne frem til riktig verdifastsetting. Han stiller spørsmålet rundt rettsikkerheten til selskapene ved en slik fremgangsmåte, og understreker at Skatteetaten må være forberedt på at man vil kunne motta like mange egenvurderinger av hva som er riktig omsetningsverdi som det er antall selskap.

-Jeg vet at mange av våre medlemmer, men også aktører utenfor vår organisasjon har gjort en grundig jobb sammen med sine revisorer for å dokumentere reell omsetningsverdi av sine oppdrettstillatelser. Jeg vet også at mange både næringsaktører og revisjonsselskap som har vært i kontakt med oss og mener prinsippene i vår modell er gode og riktige prinsipper. Vi kommer til å arbeide med full styrke med å få på plass en sjablongregel, og som vil gjør det enklere, samt sikrer økt forutsigbarhet for næringsaktørene når de skal gjøre egenfastsetting for fremtiden, avslutter Robert H. Eriksson.