Krever fem milliarder for en mer bærekraftig næring
Sjømatbedriftene ber regjeringen sørge for fem milliarder kroner til bærekraftig fiskefôr i statsbudsjettet for 2026.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, sier det er nødvendig for å sikre en raskere omstilling til mer bærekraftig fôr i norsk oppdrettsnæring.
– Vi deler regjeringens ambisjoner fullt og helt, men vi er mer utålmodige. Mer bærekraftig og norskproduserte fôr-råvarer er viktig for vår matberedskap. Skal vi nå målene, må vi få fart på prosessen. I et beredskapsperspektiv er det for lenge til 2034, vi må få opp farta, sier Eriksson.
Ambisiøse mål for bærekraftig omstilling
Sjømatbedriftene har vedtatt klare mål for oppdrettsnæringen:
- Innen 2030 skal alt fiskefôr komme fra bærekraftige kilder.
- Innen 2030 skal minst 25 prosent av råvarene være norskproduserte (i dag er andelen 8 prosent).
Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr peker på tilsvarende mål, men først innen 2034.
Behov for risikokapital og insentiver
For å få i gang nødvendig oppskalering av tilgjengelige råvarer, etterlyser Sjømatbedriftene politisk lederskap og vilje.
– Vi ber regjeringen øremerke 5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026 som risikokapital. Dette vil gi rom for investeringer, industrialisering og insentiver som kan gjøre mer bærekraftig fôr lønnsomt, både å produsere og bruke, sier Eriksson.
En foreløpig rapport fra Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe, ledet av Edgar Skjervold (Nutrimar), peker på over 300 000 tonn tilgjengelige råvarer som kan tas i bruk raskt for å øke norskandelen i fiskefôret betydelig.
Debatt på Aqua Nor
Under Aqua Nor vil Sjømatbedriftene utfordre sentrale politikere som Trond Giske (Ap), Lars Haltbrekken (SV), Mari Holm Lønseth (H) og Lill Harriet Sandaune (FrP) på behovet for politisk handlekraft.
– Dette handler om matsikkerhet, beredskap og nye arbeidsplasser langs kysten. Vi trenger politikere som tør å trykke på gasspedalen, sier Eriksson.
Lokale prosjekter klare til oppstart
Et eksempel er AQUASIRI sitt planlagte anlegg i Åfjord, hvor produksjon av børstemark kan gi 100 000 tonn fôringredienser og mange nye arbeidsplasser. Prosjektet har søkt om forskningstillatelser, men saken ligger fortsatt uavklart i departementet.
– Hvorfor skal vi importere soya fra Brasil når vi kan produsere bærekraftige alternativer i Norge? spør Eriksson.
