Det handler om så mye mer enn laks

Møt Marthe, Andreas og Ida. Stolte over å være en del av Kvarøy-konsernet og sjømatnæringen. Men for de tre handler dette livet om mye mer enn laks, mat og jobb.

Tekst og foto: Harry Tiller, Sjømatbedriftene

• Denne artikkelen ble publisert i magasinet “Norsk Sjømat” nummer 5 – 2025. Vi besøkte Kvarøy-konsernet. Du kan kan lese flere artikler fra vårt magasin ved å klikke på denne lenken. Her kan du også tegne abonnement på magasinet.

Det handler like mye om å være en del av et levende lokalsamfunn, om å skape arbeidsplasser, om å skape liv, latter og lys i og mellom husene der de bor.

– Det er så mye mer enn laks, krangel om formueskatt og rammevilkår. Jeg kom hit for en måned siden for å begynne som trainee. Jeg stortrives. Selv om det bor bare 100 mennesker her, så skjer det noe hele tiden. Jobben er spennende, det er mye nytt å lære. Og lokalsamfunnet her på Kvarøy er helt fantastisk, sier Marthe.

Ferskingen stortrives

Marthe Brønlund er helt fersk, både i laksebransjen og som innbygger på den lille øya. Oppvokst på Langhus i Follo, milevis fra saltvann og laksemerder. Utdannet fra NTNU i Trondheim, med en master om fiskeslam under armen, søkte hun og fikk plass i Kvarøy-konsernet. For ikke lenge siden sto hun på kaia på Indre Kvarøy, klar for et år på øya. Jobb i fôrsentralen er en av oppgavene hennes innenfor produksjon.  

– Jeg visste ikke så mye om Kvarøy, annet enn det jeg hadde sett på Instagramkontoen «Kvarøyliv». Nå, etter et par måneder på jobb, kjenner jeg de aller fleste. Vi har startet en bokklubb og har masse annet sosialt. Det skjer mye mer her enn på Langhus eller i Trondheim, sier hun.

Fra lærer til laks

Andreas Aasvik har vært i bransjen siden januar 2024. Den tidligere læreren ville prøve et nytt yrkesliv, og plutselig var han en del av Kvarøy han også. Bosatt på fastlandet, og pendler til og fra Kvarøy.

– Jeg hadde lite erfaring med laks, men ville gjøre noe annet. Nå leder jeg logistikk og salg. Det meste vi produserer her ute selger vi til USA. Det gjør meg stolt å tenke på hvor mye mat vi lager på denne lille øya, og hvor langt ut i verden laksen vår reiser, sier Andreas.

Vokser og trives

Både Marthe og Andreas har opplevd at venner og kjente har stusset over yrkesvalget og utvist liten forståelse for oppdrettsbransjen. De mener det hersker mange fordommer og feilaktige holdninger til næringen.

– Det var flere av vennene mine som ikke forsto hvorfor jeg ville jobbe i en slik næring som mange mener er dårlig på fiskevelferd og som har mange negative sider. Men jeg har møtt en næring som tar utfordringene på alvor, som vil bli bedre, mer bærekraftig og som bryr seg om at fisken har det bra. Dette er en næring som har kommet for å bli, som er viktig for veldig mange og som fører med seg veldig mye positivt. Jeg er stolt av å være en del av dette, sier Marthe.

Det er Andreas enig i. Han har hatt noen diskusjoner med ivrige laksefiskere som er bekymret for villaksen, men i lokalmiljøet er folk positive til hva næringen gir.

– Hva ville helgelandskysten og Lurøy vært uten oppdrett da? Ingen ting? Her ute på Kvarøy bor det 100 mennesker, 25 prosent av dem jobber i Kvarøy-konsernet. Ringvirkningene er enorme, det skapes arbeidsplasser, folk kommer flyttende. De får unger og holder liv i skole og barnehage. Nå er det fire kvinner her som snart skal ha barn, øya i kommunen vokser og folk trives. Uten oppdrett ville det kanskje bodd 700 her, nå er vi snart 2000 mennesker, sier Andreas.

Må fortelle nye historier

Både Marthe og Andreas mener sjømatnæringen må bli flinkere til å fortelle andre historier om næringen enn de som ofte kommer frem i media og i den offentlige debatten.

– Vi som jobber her må bli flinkere til å fortelle hva denne næringen betyr for lokalsamfunnene langs kysten, for arbeidsplassene, hverdagslivet, matleveransene til en hel verden. Vi må bli flinkere til å fortelle folk i Norge hva vi driver med, og hva dette betyr. Det blir for mye snakk om milliarder, om skatt og rammevilkår, vi trenger å vise frem et annet bilde også, er budskapet fra de to.

Jobb og natur er ikke nok

Ida Knutsen er deleier og ansvarlig for sosiale medier og merkevarebygging i Kvarøy-konsernet.  Oppvokst på Kvarøy og gift med daglig leder Alf-Gøran. Etter flere år i andre yrker ble hun til slutt en del av oppdrettsnæringen hun også.

Det er ikke vanskelig å se at Ida brenner for Kvarøy. Ikke bare for oppdrettsselskapet, men for hele samfunnet her ute på helgelandskysten. Hun tar oss med på en kjapp runde på øya. Forbi oppvekstsenteret der barnehageungene leker i solskinnet. Vi spaserer fordi nye leilighetsbygg, satt opp av Kvarøy-konsernet og Lurøy kommune slik at ansatte som kommer hit har et sted å bo.

Vi rusler forbi lekeplassen og informasjonstavlene som forteller om arkeologiske funn fra Merovingertiden i Norge – før vikingetiden. Vi går forbi puben, den døgnåpne og selvbetjente matvarebutikken, utstillingen av gamle nordlandsbåter og kystkultur som Idas far har samlet gjennom årene. Vi spaserer forbi forsamlingshuset og restauranten og puben som er åpen i sommerhalvåret.

100 personer bor på øya, mange flere jobber her. Kvarøy er et levende kystsamfunn med tro på fremtiden – mye takket være Kvarøy-konsernet og Snekkerfabrikken AS – øyas hjørnesteinsbedrifter.

– Vi som driver i denne næringen må tenke helhetlig, ikke bare på laks og omsetning. Det handler om å skape en helhet, for de som skal jobbe her også. Det er ikke nok å lokke med en fast jobb og fin natur. Når vi rekrutterer må vi også bygge et samfunn der folk kan gjøre mer enn å gå på jobb og se på fjellene, sier Ida.

Og det har de lyktes med på Kvarøy. Det kan Marthe, Andreas og Ida skrive under på.