Havbruksnæringen har blitt statens nye «melkeku»

Tekst: Sjømatbedriftene

Eriksson viser til at hele intensjonen med trafikklyssystemet da Regjeringen-Solberg lanserte ordningen i 2014 var å etablere en ordning som kunne sikre forutsigbar vekst i havbruksnæringen, og som også skulle hensynta miljøutfordringene.

– En viktig intensjon med ordningen var at den skulle styrke konkurransekraften, og bidra til å skape trygge arbeidsplasser langs kysten. Resultatet ser ut til å bli mindre konkurransekraft, og flere utrygge arbeidsplasser langs kysten. Stikk i strid med hva intensjonen var. Det eneste vi står igjen med er en stat som forsøker suger seg feit på bekostning av norsk havbruksnæring, sier Eriksson.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene frykter den skyhøye fastprisen, på 200 000 kr. per tonn, gjør at det blir stadig færre og færre av de privateide selskapene som har råd til å kjøpe vekst. Han er også spent på hvordan dette slår ut hos de store, og om oppkjøp kan bli en billigere og mer effektiv måte å få vekst på.

– Årets fastpris er rett under snittprisen for auksjon i 2020. Fastprisen har økt med 80 000 kr per tonn på fire år. Jeg mener bestemt at prisen er alt for høy, og skulle gjerne sett at f.eks. halvparten av veksten hadde blitt tilbudt til fastpris, sier han, og fortsetter:

– For meg virker det som om regjeringen og deres støttepartier kun er opptatt av hvordan man skal klare å melke mest mulig penger ut av havbruksnæringen. Spørsmålet Skjæran og resten av regjeringen burde ha stilt seg er: Hvordan kan vi bidra til at næringen lykkes med å skape økte verdier, og da med utgangspunkt i økt bærekraft og lavere miljøavtrykk, sier Eriksson.

Har medfølelse for oppdretterne på Vestlandet

Sjømatbedriftenes sjef har stor medfølelse for oppdretterne på Vestlandet, og skjønner om enkelte stiller seg spørsmålet om man skal gidde å holde på med dette lengre.

– Jeg skjønner at de oppgitte og frustrerte etter at de nye trafikklysfargene ble lagt frem. En ting er at produksjonen må ned for å redusere miljøbelastningen, men ser vi dette i en litt større sammenheng, hvor regjeringen foreslår å legge auksjonsprisen til grunn for verdsettingen av oppdrettstillatelser før 1998, at man gang på gang får 6 pst. reduksjon i produksjonen, og i tillegg løfter ikke regjeringen en finger for å komme med incitamenter for å få fortgang på miljøriktig teknologi, noe som kunne bidratt til å løse utfordringene, og gjort det mulig at de røde og gule områdene kunne blitt grønne, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Sjømatbedriftene er enig med Sondre Eide i oppdrettsselskapet, Eide Fjordbruk, om at situasjonen er svært dramatisk for vestlandsregionen.

– Den store diskusjonen bør være hvordan vi kan male hele kysten grønn. Hvis regjeringen mener noe med det som står i Hurdalsplattformen, om at man skal utnytte de naturgitte fortrinnene i det kystnære havbruk, burde statsråden og regjeringen lagt til rette for en større utprøving av lukket merdteknologi i de områdene som har de største miljøutfordringene. Hvis det ikke tas grep innen dette området, frykter jeg at ting ikke blir bedre, det vil i så fall også gå hardt utover mange arbeidsplasser i foredlingsindustrien. Alt henger sammen med alt, dette burde ikke være et ukjent begrep for statsråden, avslutter Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.