Onsdag denne uken la Atea frem resultatene av sitt sommerprosjekt. Mens andre ungdommer har tilbragt sommeren på badeferie har sommerpraktikantene hos Atea fått en prosjektjobb med robotikk og kunstig intelligens innenfor havbruksnæringen.  

Samfunnet vi lever i er i radikal endring og tidligere i sommer slo NHO-rapporten «Nye jobber i Norge foran den digitale revolusjonen» fast at 136.000 jobber vil bli rammet av digitaliseringen. Mange bedrifter er derfor i gang med å undersøke hvordan digitalisering vil ramme deres forretningsstrategi. I den forbindelse fikk studentene i oppgave å  jobbe med denne problemstillingen spesifikt innenfor havbruk – en næring som allerede ser nytteverdien digitalisering og automatisering kan ha for dem innenfor mange ulike områder, men som fortsatt trenger rådgivning for full gevinstrealisering.

Ungdommene trakk bl.a. frem følgende utfordringer som næringen har i dag: Mangel på informasjonsdeling og kommunikasjon, næringen er i alt for stor grad preget av manuelle prosesser og dokumentasjon i den daglige driften. Videre ser man en hverdag som er preget av lite og manuell datainnsamling samt at det er lite analyse av data.

Studentene i sommerjobbprosjektet ser for seg en fremtid hvor man har full oversikt over opphav fra genetikk til maten som står på bordet. Skal man evne å komme dit er man helt avhengig av å få til en transparent verdikjede. Teknologien eksisterer allerede. Det gjelder bare å ta den i bruk på riktig måte. Gjør man det vil det være mulig å kunne si noe om hvilken lokasjon fisken kommer fra, hvilken genetikk den har, vaksinasjon den har vært igjennom, m.m. Videre vil man kunne få et lettfattet og oversiktlig system som forteller oss hvem som har transportert fisken, og hvilken temperatur den har hatt på sin transportreise. Videre kan man få frem hvor, og hos hvem fisken har vært foredlet, hvilken slaktevekt den hadde og når den ble pakket og klargjort for slag. Alt dette er det mulig å få en enkel oversikt over om man gjør riktig datainnsamling og bruker den riktig. Studentene pekte også på at blockchain teknologien per i dag er den mest egnede teknologien og ta i bruk.

Studentenes klare anbefalinger var:

·         Starte innsamling av data så fort som mulig. Mye finnes allerede i dag, men er utilgjengelig.

·         Noen må påta seg ansvaret og være leverandøren som skaper en helhetlig plattform for digitalisering.

·         Det vil være en modningsprosess for både bransje og teknologi, så dette bør tas ut stegvis frem mot 2050.

En enklere hverdag

Administrerende direktør for Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, lot seg imponere av ungdommene som hadde deltatt i prosjektet, og de funn og anbefalinger de kom med.

-Det er alltid spennende å se på hvordan morgendagens kloke hoder ser på fremtiden. Men det er liten tvil om at gjennom å automatisere dokumentasjon kan kutte kostnader og spare tid. Det vil rett og slett kunne gi en enklere hverdag for bedriftene. Derfor er det utrolig viktig at vi nå får på plass en nasjonal standard for digitalisering, slik vi i Sjømatbedriftene har foreslått, sier Eriksson.

Eriksson påpeker videre det vil være viktig at også myndighetene, som tilsyn, direktorater, og forvaltning henger med i svingene når det gjelder å digitalisere det offentlige Norge.

-De må henge med i svingene, først da vil det gi store besparelser i reduksjon av skjema og byråkrati, og bli langt enklere for bedriftene å få hentet ut nødvendig dokumentasjon. Politikerne våre må ikke bare hvert fjerde år, når det er stortingsvalg, komme med sine festtaler om at de vil forenkle Norge. De må vise det gjennom handling. Det gjøres mellom valgperiodene, understreker han.

Sjømatbedriftene er svært glad for at Atea tar på seg den nasjonale ledertrøyen i dette arbeidet.

-Det er flott å ha en medlemsbedrift som har denne kompetansen og ikke minst ønsker å ta på seg den «gule ledertrøya». I samspill med våre øvrige medlemsbedrifter kan vi være med å sette standarden for morgendagens teknologiske løsninger, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør.