Logg deg inn på vår medlemsportal for å få tilgang til informasjon om arbeidsrettslige tema og ulike maler som kan hjelpe deg som arbeidsgiver. Ta kontakt på post@sjomatbedriftene.no for å få tilsendt passord.
Sjømatbedriftene har som arbeidsgiverorganisasjon et mål om å styrke arbeidsgiverfunksjonen for virksomheter i sjømatnæringen. Vi kan gi våre medlemsbedrifter juridisk støtte, informasjon og veiledning om arbeidsrettslige spørsmål i arbeidsforhold.
Tonje Vangen er jurist med utdanning fra Universitetet i Bergen og har i 17 år arbeidet i det offentlige – først i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) i Oslo og deretter i ca 10 år i Direktoratet for arbeidstilsynet i Trondheim.
Sjømatnæringen er i vekst. Sjømatbedriftenes og Tonje sin oppgave er å gi råd – ikke bare i arbeidsrettslige spørsmål, men også om arbeidsmiljø. Tonje har i Arbeidstilsynet opparbeidet god kunnskap om næringen og håper å bidra til at medlemsbedriftene kan operere med større sikkerhet på dette området.
Har du spørsmål? Ta kontakt med Tonje!
Mobil: 402 41 205
E-post: tonje.vangen@sjomatbedriftene.no
Råd til fiskeri- og sjømatnæringen om koronasituasjonen
Kritisk samfunnsfunksjon og utenlandske arbeidstakere
Er fiskeri- og havbrukssektoren en kritisk samfunnsfunksjon?
Regjeringens liste over samfunnskritiske funksjoner viser at all matforsyning er en samfunnskritisk funksjon.
Matforsyning omfatter virksomheter som produsenter, importører, grossister og butikker.
Personell som er avgjørende for å opprettholde matforsyningen er sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, ansatte i husdyrproduksjon, personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonsansatte.
Nærings- og fiskeridepartementet har presisert at oversikten ikke er uttømmende, og at behovet for endringer i listen vurderes fortløpende. Oversikten kommer i tillegg til eventuelle andre veiledninger fra departementer og samfunnskritiske virksomheter.
Liste over kritiske samfunnsfunksjoner med generelle retningslinjer:
Rett til fritak for tjeneste i Forsvaret/Sivilforsvaret
I flere av våre medlemsbedrifter er det ansatte som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret på grunn av koronasituasjonen. Dersom noen av de ansatte har en samfunnskritisk funksjon, kan disse etter søknad fra virksomheten få innvilget midlertidig fritak fra tjeneste. Søknad om fritaksordningen behandles av Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS).
For å få innvilget fritak for ansatte til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret, stiller FPVS som krav at virksomheten er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som SKV (samfunnskritisk virksomhet). Dette betyr at NFD må få melding om hvilke virksomheter dette gjelder.
NFD har i den forbindelse bedt Sjømatbedriftene om å få oversendt en liste med navn og org.nr. for bedrifter som det ønskes at utpekes som SKV. Vi ber derfor om at de bedrifter dette skulle være aktuelt for, sender oss navn på virksomhet og org.nr. Vi vil fortløpende videreformidle denne informasjonen til vår kontaktperson i NFD.
Arbeidsgiver må dokumentere at utenlandsk arbeidstaker er samfunnskritisk personell for å få unntak fra innreiserestriksjonene. Finnes det et skjema som arbeidsgiver må fylle ut?
Arbeids- eller oppdragsgiver må dokumentere unntak fra innreiserestriksjonen for utenlandsk personell i kritisk samfunnsfunksjon på følgende skjema:
Er utenlandsk vaksineteam en kritisk samfunnsfunksjon?
Reglene for innreisekarantene beskrives under punktet «Karanteneplikt for utenlandske arbeidstakere ved ankomst Norge».
Er utenlandsk vaksineteam en samfunnskritisk funksjon?
Myndighetene har slått fast at forsyningssikkerhet og matproduksjon, herunder akvakultur, regnes som en kritisk samfunnsfunksjon.
Vurderingskriteriet er dermed om vaksinatører, fiskehelsepersonell eller andre service-funksjoner er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten, eller hvor det ikke er tid til å gjennomføre testregime. Dersom funksjonen kan ivaretas av noen i Norge vil ikke vilkåret om strengt nødvendig være oppfylt. Funksjoner som kan utsettes eller som ikke er tidskritisk for å opprettholde forsvarlig drift vil heller ikke være strengt nødvendig.
Vaksiner for fisken er viktig for å opprettholde forsvarlig fiskehelse. Dette er heller ikke noe som kan utsettes. Fiskens produksjonssyklus og utsett i sjø vil definere når tidsvinduet for å kunne gjennomføre vaksinering er til stede.
Sjømatbedriftene mener at dersom relevant personell ikke er mulig å få fatt i Norge, og det er tale om operasjoner som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten uten mulighet for utsettelse, vil grunnlag for unntak være til stede.
Det er også viktig å merke seg at det er arbeids- eller oppdragsgiver, som er tillagt myndigheten til å avgjøre om det er grunnlag for unntak eller ikke. Arbeidstakeren må ved en grensepassering ha dokumentasjon fra arbeids- eller oppdragsgiver på at innreisen og karantenefriheten skjer i forbindelse med strengt nødvendig samfunnskritisk virksomhet. Kopi av slik beslutning bør også sendes myndighetene.
Skjema som skal fylles ut av arbeidsgiver der de bekrefter at vedkommende utenlandske arbeidstaker er samfunnskritisk personell: https://www.regjeringen.no/contentassets/8da70b8196a24296ae730eaf99056c1b/dokumentasjon-fra-arbeids-eller-oppdragsgiver-innreise-utenlandsk-personell-i-samfunnskritisk-funksjon-05-02-21-justert.pdf
Hvor finnes søknad om unntak fra innreiserestriksjonene for strengt nødvendig næringskritisk personell?
Kan sesongarbeidere komme inn til Norge?
Sesongarbeidere er ikke personell med kritisk samfunnsfunksjon, og har ikke innreisetillatelse til Norge.
Som hovedregel får kun utlendinger som er bosatt i Norge anledning til å reise inn i Norge, noe som også gjelder for EØS-borgere.
Utenlandske arbeidstakere som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner er unntatt denne innreiserestriksjonen. All matforsyning er en samfunnskritisk funksjon, og personell i fiskeri- og havbrukssektoren som er avgjørende for å opprettholde matforsyningen, er derfor samfunnskritisk personell. Personell med kritiske samfunnsfunksjoner kan altså reise inn til Norge. Obligatorisk testing, innreiseregistrering, karantene og karantenehotell gjelder fortsatt. Slikt personell er arbeidstakere som eksempelvis arbeider på merdkanten med røkting av fisk, eller har sitt arbeid i et lakseslakteri.
Les mer om praktiseringen av unntaket fra innreiserestriksjonene for utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner her.
Hvilke regler gjelder for grensepolitiets rett til bortvisning av utenlandske arbeidstakere?
UDIs regelverk for bortvisning av utlendinger av hensyn til folkehelsen: (Se særlig retningslinjens pkt. 3 om kritiske samfunnsfunksjoner).
Sykepenger og permittering
Har arbeidstaker krav på sykepenger under karantene?
Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt. Vanligvis betaler arbeidsgiveren opptil de første 16 dagene av sykefraværet. Det er gjort unntak for sykefravær som gjelder koronaviruset. Fra 16. mars får arbeidsgiver refundert sykepenger for dag 4-16 når sykefraværet skyldes korona.
Det er ikke nødvendigvis et krav for å ha rett til sykepenger at arbeidstaker som blir satt i karantene selv er syk. Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av koronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.
Les mer på NAVs nettside om rett til refusjon av sykepenger for fravær som skyldes korona:
Kan jeg permittere en ansatt som er sykemeldt?
Ansatte som er sykemeldt kan permitteres, men det er da ingen arbeidsgiverperiode. Det er altså ingen lønnspliktperiode for arbeidsgiver fordi den ansatte allerede er på sykepengeordningen og får utbetalt sykepenger. Hvis den sykemeldte ansatte blir friskmeldt i permitteringsperioden, vil det imidlertid løpe en arbeidsgiverpliktperiode.
Hvilke permitteringsregler gjelder for fiskeforedlingsbedrifter?
Fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å betale lønn i arbeidsgiverperioden.
For alle andre virksomheter har arbeidsgiver lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 10 arbeidsdager. Når arbeidsgivers lønnspliktperiode er over, har permitterte arbeidstakere rett til dagpenger fra NAV.
(Fram til 31. august 2020 varte imidlertid lønnspliktperioden i to dager dersom permitteringen skyldtes koronasituasjonen).
Sands Advokatfirma gir en beskrivelse av gjeldende permitteringsregler: https://www.sands.no/aktuelt/permitteringsregler-i-stadig-endring-hva-gjelder-na/
Hva går utvidelsen av permitteringsperioden nærmere ut på?
For å avhjelpe konsekvensene av koronapandemien for norske bedrifter og arbeidstakere, besluttet regjeringen å utvide permitteringsperioden fra 26 til 52 uker med virkning fra 1. november 2020. Dette innebærer at permitterte har krav på dagpenger i 52 uker samtidig som at arbeidsgiver er fritatt fra sin lønnsplikt i samme periode. Den utvidede permitteringsperioden vil vare fram til 30. juni 2021.
Regjeringen varslet samtidig at det vil bli innført en «arbeidsgiverperiode II» hvor arbeidsgivers lønnsplikt vil gjeninntre i fem dager. Denne endringen vil tre i kraft 1. januar 2021 og gjelder for alle permitteringer med en varighet på over 30 uker.
Smittevern
Har Sjømatbedriftene utarbeidet sjekkliste som kan benyttes ved Arbeidstilsynets kontroll av smittevern i fiskeindustrien?
Arbeidstilsynet har orientert om at de skal foreta smittevernkontroll med virksomhetene i fiskeindustrien.
Med bakgrunn i Arbeidstilsynets orientering, har Sjømatbedriftene utarbeidet en sjekkliste som vi håper kan bidra til å styrke arbeidet med smittevern, og gjøre din virksomhet best mulig rustet til Arbeidstilsynets tilsyn.
Sjekklisten er et utgangspunkt, og gir en oversikt over de vurderingene som må gjøres, og den dokumentasjon som må være på plass i forbindelse med smittevernarbeidet. Listen er ikke uttømmende, ytterligere områder kan være aktuelle for din virksomhet.
Sjekkliste for kontroll av smittevern i fiskeindustrien
Hvordan anvende sjekklisten:
Sjekklisten er delt inn i fire kolonner. De felt som allerede er fylt ut er områder som Arbeidstilsynet har varslet at de spesielt vil kontrollere i tilsynene.
- Aktuelle scenario/arbeidsoperasjoner fylles ut loddrett i kolonne 1.
For hvert scenario/arbeidsoperasjon må følgende vurderinger foretas:
- Kartlegging (kolonne 2)
- Risikovurdering (kolonne 3)
- Tiltak (kolonne 4) (Her er listet opp de rutiner for tiltak som Arbeidstilsynet forventer at skal være på plass).
Hvilke smittevernråd gjelder for næringsmiddelvirksomhe-ter/sjømathandelen?
I følge helsemyndighetene smitter koronaviruset i hovedsak gjennom dråpesmitte ved direkte kontakt med smittet person. Sannsynligheten er større for smitte ved å stå i tett kø enn at man berører det samme bestikket og andre kontaktpunkter. Det anbefales derfor å unngå tett kø i eller ved butikkene. Mattilsynet anbefaler dessuten at kantiner, serveringssteder og matbutikker styrker renholdet av hyppig berørte kontaktpunkter som dørhåndtak og hyppig utskifting av felles bestikk.
De generelle hygienerådene gjelder for ansatte i butikk. Alle bør holde minst én meters avstand til både friske personer og de som hoster eller nyser. Det inkluderer å begrense kontakt med andre, deltagelse i fritidsaktiviteter, restaurantbesøk osv.
Så langt det er mulig bør betaling skje kontaktløst, med tæpping, Vipps, Coopay eller andre digitale betalingsløsninger. Alternativt bør betalingskort benyttes. Kontanter skal kun benyttes unntaksvis.
Sjømatbedriftene anbefaler Standard Norges smittevernveiledning for sjømatindustrien: https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=1344600
Sist oppdatert: 12.03.2021
Er det påvist sammenheng mellom sjømathandel og smittespredning av koronavirus?
Det er ikke behov for begrensninger i varetilbud i varehandelen, inkludert dagligvarebutikker, for å forhindre smittebegrensning. I følge Mattilsynet er det ikke noe som tyder på at koronavirus smitter via mat og drikkevann. Næringsmiddelvirksomheter anbefales forøvrig å følge de generelle hygienerådene.
Har Mattilsynet info til næringsmiddelbedrifter?
Mattilsynet har på sine nettsider relevant informasjon for næringsmiddelbedriftene:
Til næringsmiddelvirksomheter om koronavirus
Helsedirektoratet har også laget plakater som butikker kan printe ut og henge opp.
Mange virksomheter har iverksatt lokale smittevernstiltak. Kan vi nekte Fiskeridirektoratets inspektører adgang i forbindelse med kontrolloffensiven i skreifisket?
Fiskeridirektoratet sendte i uke 5 ut en pressemelding om at de vil sette inn en kontrolloffensiv i skreifisket. Se pressemeldingen her
I pressemeldingen presiseres det at koronasituasjonen vil sette sitt preg på hvordan ressurskontrollene blir gjennomført. Det vises til at det er utarbeidet smittevernsinstruks og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som vil legge føringer for hvordan inspektørene skal utføre kontrollene. Formålet er å unngå at inspektørene selv skal bli smittet, og samtidig unngå at inspektørene skal utgjøre en risiko for smittespredning. Det uttales videre at instruksen og ROS-analysene er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale smittevernregler, men at disse er på et høyere detaljnivå og i mange tilfeller strengere enn de nasjonale.
Et spørsmål som har oppstått i kjølvannet av dette er i hvilken grad Fiskeridirektoratet kan velge å ikke følge virksomhetenes lokale smitteberedskap ved gjennomføring av kontrollene i skreifisket.
Rettslig grunnlag
Fiskeridirektoratet har som utgangspunkt vide muligheter til å kreve tilgang til virksomheten dersom dette er nødvendig for å gjennomføre effektiv kontroll. Dette framgår av havressursloven §§ 44-46:
Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratets kontrollansvar framgår av havressursloven § 44 hvor det står:
«Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak, omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine ressursar».
Samarbeid ved kontroll
Havressursloven § 45 pålegger den som kontrolleres en plikt til å samarbeide med kontrollmyndighetene ved gjennomføring av kontroll. I forarbeidene til havressursloven heter det at «Samarbeidsplikta inneber at den som vert kontrollert skal medverke til at kontrollen vert så god som mogleg, og at kontrollørane får eit tilstrekkeleg grunnlag for gjennomføringa av kontroll».
Gjennomføring av kontroll
I henhold til havressursloven § 46 skal Fiskeridirektoratet i forbindelse med gjennomføring av kontroll ha uhindret og direkte tilgang til fartøy, rederi, fiskemottak og hos alle andre som ervervsmessig råder over, transporterer, oppbevarer, produserer eller på andre måter håndterer viltlevende marine ressurser. Det gjelder også for steder der relevante dokumenter og opplysninger finnes. Fiskeridirektoratet skal også ha uhindret og direkte tilgang til regnskap, relevante dokumenter, gjenstander og opplysninger hos de som er nevnt ovenfor.
I forarbeidene beskrives dette som at plikten «kneset ei absolutt plikt til utan opphald å opne anlegg og relevante område for kontroll, jf. også samarbeidsplikta i § 45». Begrunnelsen var å gjøre dette helt klart for næringsaktørene.
I forarbeidene heter det også at «For å gjennomføre ein effektiv kontroll er det ofte nødvendig å komme til fartøy der det er aktivitet, så raskt som mogleg. Dersom ein må vente på å sleppe inn gjennom ytre hindringar, er det ei hindring og eit brot på føresetnaden om at Fiskeridirektoratet skal ha uhindra tilgang til desse anlegga.». Videre heter det i forarbeidene at inspektører skal respektere krav til bekledning m.m. pga. hygiene og produkttrygghet, men dersom det er fare for at bevis blir fjernet eller ødelagt, kan Fiskeridirektoratet ta seg inn for å sikre bevis uten å følge krav til bekledning.
Sjømatbedriftenes råd til våre medlemsbedrifter
Så lenge bedriftene har innført smittevernrutiner som er i tråd med helsemyndighetenes krav, må Fiskeridirektoratet ha dispensasjon fra helsemyndighetene dersom de må bryte virksomhetenes lokale smitteberedskap ved gjennomføring av sine kontroller.
Under gjennomføring av kontrollen oppfordrer vi våre medlemsbedrifter om å tilstrebe en forståelse for kontrollen og ha en god dialog med Fiskeridirektoratet. Dersom en virksomhet mener at myndighetene har gått utover sine fullmakter, anbefaler vi at dette tas opp som kommentar til den etterfølgende kontrollrapporten, eventuelt i en senere klage. Unngå å komme i en situasjon der det kan oppfattes som at bedriften har noe å skjule, dette er ikke noe bedriften er tjent med.
Testing og karantene
Hvilke testkrav gjelder for utenlandske arbeidstakere ved ankomst Norge?
Krav om fremvising av negativ test ved ankomst Norge
Personer som ankommer Norge skal ved innreise fremvise attest for negativ covid-19-test, jf. covid-19-forskriften § 4a. Testen skal være tatt i løpet av de siste 24 timene før ankomst Norge. Dette gjelder ikke de som kan dokumentere at de i løpet av de siste 6 månedene har gjennomgått covid-19.
Det er flere grupper som er unntatt kravet om fremleggelse av negativ test, se nærmere § 4a. bokstavene a-q. Samfunnskritisk personell er unntatt, jf. bokstav c.
Krav om testing etter opphold i land med særlig høy forekomst av muterte virusvarianter
I henhold til § 4b. skal personer som har oppholdt seg i Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil i løpet av de siste 10 døgn før ankomst til Norge og er tolv år eller eldre, teste seg for SARS-CoV-2 med testmetoden PCR ved grenseovergangsstedet i Norge. Bestemmelsen angir noen snevre unntak.
Testing ved grenseovergang
I tillegg til fremleggelse av negativ test ved ankomst Norge, må personer som er ankommet Norge, ved grenseovergangstedet teste seg for covid-19, jf. § 4d. Enkelte grupper er unntatt dette kravet, se nærmere § 4d. andre ledd bokstavene a-i. Samfunnskritisk personell er unntatt slik testing dersom dette ikke er praktisk mulig å gjennomføre testing, jf. bokstav f.
Testing i karantenetiden
Karantenen forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt syv døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakten, jf. § 4c.
Hvilke karanteneregler gjelder ved påvist smitte hos en ansatt?
Ved bekreftet koronasmitte hos ansatt som har vært på jobb, må reglene om karantene i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften) følges.
Ansatt som har testet positivt på covid-19 skal isolere seg, jf. § 7.
Ansatte som har vært i nærkontakt med kollega som har testet positivt på covid-19, skal i smittekarantene, jf. § 4. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.
Personell i kritiske samfunnsfunksjoner kan i henhold til § 6e. unntas fra plikten til smittekarantene i arbeidstiden dersom:
- personene er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport
- personene er strengt nødvendige for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er mulighet til å bruke andre unntak i § 6a til 6i før personen går i arbeid
- dette er nødvendig for å unngå fare for liv og helse
Terskelen er høy for å ta i bruk unntaket.
Selv om en eller flere av de ansatte i en virksomhet tester positivt på covid-19, betyr det ikke nødvendigvis at hele virksomheten må stenges. Her må virksomheten i samråd med det lokale smittevernkontoret gjøre en vurdering av i hvilken grad de øvrige ansatte har vært i nærkontakt med den smittede.
Hvilke karanteneregler gjelder for utenlandske arbeidstakere ved ankomst Norge?
Hovedregelen om innreisekarantene fremgår av § 4 bokstav a i covid-19-forskriften. Personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt, skal i karantene i 10 døgn. Hvilke områder dette gjelder, fremgår av vedlegg A til forskriften.
Forskriften §§ 6 a., b., d. og e. hjemler flere unntak fra karanteneplikten for personer som ankommer Norge.
Særskilt unntak for kritiske samfunnsfunksjoner
I henhold til § 6 e. er personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge, unntatt fra karantene i arbeidstiden.
Merk at unntaket kun kan benyttes i tilfeller hvor bruken av samfunnskritisk personell er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er mulighet til å bruke andre unntak i § 6a til 6i før personen går i arbeid. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å avvente PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.
Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.
Finnes det tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene?
Ja, lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet» trådte i kraft 21.12.2020.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-21-175
Regjeringen oppgir at tidspunkt for å sende inn søknad om tilskudd, av kapasitetsmessige grunner vil være i etterkant av tidspunktet for første runde av kompensasjonsordningen for næringslivet, altså f.o.m. mars 2021.
Det gjøres oppmerksom på at tilskuddsordningen ikke omfatter utgifter til karantenehotell, se lovens § 5 (1) bokstav d) pkt. ii). Regjeringens begrunnelse for at karantenehotell ikke omfattes av tilskuddsordningen, er at karantenehotellordningen allerede er delvis kompensert av staten, og at en slik løsning dermed vil medføre at ordningen med offentlig karantenehotell kompenseres fullt ut, dvs. den blir tilnærmet gratis for bedriftene. Dette ville i så fall innebære et større dekningsnivå enn tiltenkt.
Hvordan skal innreisekarantene gjennomføres?
Innreisekarantene
Personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt, skal i karantene i 10 døgn, jf. covid-19-forskriften § 4 bokstav a.
Hovedregelen er at de som skal være i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell på første ankomststed i riket, se covid-19-forskriften § 5.
Noen personer er unntatt kravet om å oppholde seg på karantenehotell, se nærmere § 5 andre ledd bokstavene a-g.
Bokstav d: Utenlandske arbeidstakere kan være i karantene på egnet oppholdssted dersom de ved innreise kan dokumentere at arbeids- eller oppdragsgiver sørger for et oppholdssted som er godkjent av Arbeidstilsynet etter kapittel 2A, hvor det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom med TV og internett, eget bad, og eget kjøkken eller matservering.
De som er i karantene kan ikke oppholde seg på arbeidsplassen.
Hvordan skal smittekarantene gjennomføres?
Smittekarantene
Personer som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomer på smitte, eller fra prøvetidspunktet dersom personen som testet positivt ikke utvikler symptomer. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten. (Se covid-19-forskriften § 4 bokstav b).
I henhold til covid-19-forskriften § 5a, skal personer i smittekarantene oppholde seg i eget hjem, eller på annet egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom, eget bad, og eget kjøkken eller matservering.
De kan bare oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med. De som er i karantene, kan ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, på skole eller i barnehage. Det er ikke tillatt å bruke offentlig transport.
Relevant regelverk
Aktuelle saker
Sjømatbedriftenes ærespris 2021
Foto: Synlig. Vinner av Sjømatbedriftenes ærespris 2020, Ole Jacob Holen fra Knutstad & Holen AS.Sjømatbedriftene ber nå om forslag...
Programmet for Sjømatbedriftenes Jubileumskonferanse 21. September
Du kan nå melde deg på Sjømatbedriftenes Jubileumskonferanse 21. September ved å gå inn på...
Ny registrering for produsenter ved eksport av fisk og sjømat til Sør-Korea
Innen 6. august 2021 må produsenter av fisk og sjømat, inkludert restråstoff, registrere seg hos Sjømatrådet for eksport til...
Ta kontakt
Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring
Få nyhetsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.