Regjeringens liste over samfunnskritiske funksjoner viser at all matforsyning er en samfunnskritisk funksjon.

Matforsyning omfatter virksomheter som produsenter, importører, grossister og butikker.

Personell som er avgjørende for å opprettholde matforsyningen er sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, ansatte i husdyrproduksjon, personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonsansatte.

Nærings- og fiskeridepartementet har presisert at oversikten ikke er uttømmende, og at behovet for endringer i listen vurderes fortløpende. Oversikten kommer i tillegg til eventuelle andre veiledninger fra departementer og samfunnskritiske virksomheter.

Liste over kritiske samfunnsfunksjoner med generelle retningslinjer:   

https://www.regjeringen.no/no/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/innsikt/liste-over-kritiske-samfunnsfunksjoner/id2695609/

Rett til fritak for tjeneste i Forsvaret/Sivilforsvaret

I flere av våre medlemsbedrifter er det ansatte som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret på grunn av koronasituasjonen. Dersom noen av de ansatte har en samfunnskritisk funksjon, kan disse etter søknad fra virksomheten få innvilget midlertidig fritak fra tjeneste. Søknad om fritaksordningen behandles av Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS).

For å få innvilget fritak for ansatte til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret, stiller FPVS som krav at virksomheten er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som SKV (samfunnskritisk virksomhet). Dette betyr at NFD må få melding om hvilke virksomheter dette gjelder.

NFD har i den forbindelse bedt Sjømatbedriftene om å få oversendt en liste med navn og org.nr. for bedrifter som det ønskes at utpekes som SKV. Vi ber derfor om at de bedrifter dette skulle være aktuelt for, sender oss navn på virksomhet og org.nr. Vi vil fortløpende videreformidle denne informasjonen til vår kontaktperson i NFD.

Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt. Vanligvis betaler arbeidsgiveren opptil de første 16 dagene av sykefraværet. Det er gjort unntak for sykefravær som gjelder koronaviruset. Fra 16. mars får arbeidsgiver refundert sykepenger for dag 4-16 når sykefraværet skyldes korona. 

Det er ikke nødvendigvis et krav for å ha rett til sykepenger at arbeidstaker som blir satt i karantene selv er syk. Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av koronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.

Les mer på NAVs nettside om rett til refusjon av sykepenger for fravær som skyldes korona:

https://www.nav.no/no/bedrift/oppfolging/sykmeldt-arbeidstaker/nyheter/refusjon-av-sykepenger-ved-koronavirus–hva-er-status#chapter-6

Reglene for innreisekarantene beskrives under punktet «Karanteneplikt for utenlandske arbeidstakere ved ankomst Norge».

Er utenlandsk vaksineteam en samfunnskritisk funksjon?

Myndighetene har slått fast at forsyningssikkerhet og matproduksjon, herunder akvakultur, regnes som en kritisk samfunnsfunksjon.

Vurderingskriteriet er dermed om vaksinatører, fiskehelsepersonell eller andre service-funksjoner er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten, eller hvor det ikke er tid til å gjennomføre testregime. Dersom funksjonen kan ivaretas av noen i Norge vil ikke vilkåret om strengt nødvendig være oppfylt. Funksjoner som kan utsettes eller som ikke er tidskritisk for å opprettholde forsvarlig drift vil heller ikke være strengt nødvendig.

Vaksiner for fisken er viktig for å opprettholde forsvarlig fiskehelse. Dette er heller ikke noe som kan utsettes. Fiskens produksjonssyklus og utsett i sjø vil definere når tidsvinduet for å kunne gjennomføre vaksinering er til stede.

Sjømatbedriftene mener at dersom relevant personell ikke er mulig å få fatt i Norge, og det er tale om operasjoner som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift av akvakulturvirksomheten uten mulighet for utsettelse, vil grunnlag for unntak være til stede.

Det er også viktig å merke seg at det er arbeids- eller oppdragsgiver, som er tillagt myndigheten til å avgjøre om det er grunnlag for unntak eller ikke. Arbeidstakeren må ved en grensepassering ha dokumentasjon fra arbeids- eller oppdragsgiver på at innreisen og karantenefriheten skjer i forbindelse med strengt nødvendig samfunnskritisk virksomhet. Kopi av slik beslutning bør også sendes myndighetene.

Det er ikke behov for begrensninger i varetilbud i varehandelen, inkludert dagligvarebutikker, for å forhindre smittebegrensning. I følge Mattilsynet er det ikke noe som tyder på at koronavirus smitter via mat og drikkevann. Næringsmiddelvirksomheter anbefales forøvrig å følge de generelle hygienerådene.

I følge helsemyndighetene smitter koronaviruset i hovedsak gjennom dråpesmitte ved direkte kontakt med smittet person. Sannsynligheten er større for smitte ved å stå i tett kø enn at man berører det samme bestikket og andre kontaktpunkter. Det anbefales derfor å unngå tett kø i eller ved butikkene. Mattilsynet anbefaler dessuten at kantiner, serveringssteder og matbutikker styrker renholdet av hyppig berørte kontaktpunkter som dørhåndtak og hyppig utskifting av felles bestikk. 

De generelle hygienerådene gjelder for ansatte i butikk. Alle bør holde minst én meters avstand til både friske personer og de som hoster eller nyser. Det inkluderer å begrense kontakt med andre, deltagelse i fritidsaktiviteter, restaurantbesøk osv.

Så langt det er mulig bør betaling skje kontaktløst, med tæpping, Vipps, Coopay eller andre digitale betalingsløsninger. Alternativt bør betalingskort benyttes. Kontanter skal kun benyttes unntaksvis.

Ansatte som er sykemeldt kan permitteres, men det er da ingen arbeidsgiverperiode. Det er altså ingen lønnspliktperiode for arbeidsgiver fordi den ansatte allerede er på sykepengeordningen og får utbetalt sykepenger. Hvis den sykemeldte ansatte blir friskmeldt i permitteringsperioden, vil det imidlertid løpe en arbeidsgiverpliktperiode.

Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet» trådte i kraft 21.12.2020.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-21-175

Regjeringen oppgir at tidspunkt for å sende inn søknad om tilskudd, av kapasitetsmessige grunner vil være i etterkant av tidspunktet for første runde av kompensasjonsordningen for næringslivet, altså f.o.m. mars 2021.

Det gjøres oppmerksom på at tilskuddsordningen ikke omfatter utgifter til karantenehotell, se lovens § 5 (1) bokstav d) pkt. ii). Regjeringens begrunnelse for at karantenehotell ikke omfattes av tilskuddsordningen, er at karantenehotellordningen allerede er delvis kompensert av staten, og at en slik løsning dermed vil medføre at ordningen med offentlig karantenehotell kompenseres fullt ut, dvs. den blir tilnærmet gratis for bedriftene. Dette ville i så fall innebære et større dekningsnivå enn tiltenkt.

Hovedregelen om innreisekarantene fremgår av § 4 bokstav a i covid-19-forskriften. Personer som ankommer Norge fra et område  med karanteneplikt, skal i karantene i 10 døgn. Hvilke områder dette gjelder, fremgår av vedlegg A til forskriften.

Forskriften §§ 6 a. – 6 e. hjemler flere unntak fra karanteneplikten for personer som ankommer Norge.

Kritiske samfunnsfunksjoner
I henhold til § 6 e. er personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, unntatt fra karantene i arbeidstiden.

Merk at unntaket kun kan benyttes i tilfeller hvor bruken av samfunnskritisk personell er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten eller hvor det ikke er tid til å avvente negativ covid-19-test eller mulighet til å bruke andre unntak i § 6a til 6h før personen går i arbeid.

Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.

Dersom personer med kritiske samfunnsfunksjoner har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst Norge, er disse kun unntatt fra karantene i arbeidstiden når det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse, og først etter negativ covid-19-test tatt tidligst dag 3 etter ankomst til Norge.

Helsemyndighetene oppfordrer norske borgere til å unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands). Se nærmere reglene for karantene ved ankomst Norge i Covid-19-forskriften.

Arbeidsgiver bør fraråde sine utenlandske arbeidstakere å reise utenlands. Arbeidsgiver må oppfordre sine utenlandske arbeidstakere som vurderer å reise hjem på ferie til å sette seg inn i de reiseråd som gjelder, både i Norge og i det landet de har tenkt å reise til. Dersom arbeidstaker selv setter seg i den situasjon der man med vitende og vilje oppsøker et høyrisikoområde for smitte, kan det føre til at de mister retten til sykepenger i karanteneperioden ved tilbakekomst til Norge. Se nærmere Utenriksdepartementets reiseråd og helsemyndighetens reiseråd.

Ved bekreftet koronasmitte hos ansatt som har vært på jobb i et matutsalg, må reglene om karantene i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften) følges.

Ansatt som har testet positivt på covid-19 skal isolere seg, jf. § 7.

Ansatte som har vært i nærkontakt med kollega som har testet positivt på covid-19, skal i smittekarantene, jf. § 4. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.

Personell i kritiske samfunnsfunksjoner kan unntas fra plikten til smittekarantene dersom dette er nødvendig for å unngå fare for liv og helse, jf. § 6e) 3. ledd. Unntaket gjelder kun i arbeidstiden, ikke på fritiden.

Terskelen er høy for å ta i bruk unntaket. Arbeidsgiver må foreta en konkret helhetsvurdering av om det er nødvendig at personellet må arbeide for å unngå fare for liv og helse. I vurderingen kan det tas hensyn til om det er mulig å få inn nytt personell, om dette er den eneste matutsalget i området/bygda, og til den generelle tilgjengeligheten av matbutikker i området.

Selv om en eller flere av de ansatte i en virksomhet tester positivt på covid-19, betyr det ikke nødvendigvis at hele virksomheten må stenges. Her må virksomheten i samråd med det lokale smittevernkontoret gjøre en vurdering av i hvilken grad de øvrige ansatte har vært i nærkontakt med den smittede.

Mattilsynet har på sine nettsider relevant informasjon for næringsmiddelbedriftene:

Til næringsmiddelvirksomheter om koronavirus

Helsedirektoratet har også laget egne plakater som butikker kan printe ut og henge opp.

Arbeidstilsynet har orientert om at de skal foreta smittevernkontroll med virksomhetene i fiskeindustrien.

Med bakgrunn i Arbeidstilsynets orientering, har Sjømatbedriftene utarbeidet en sjekkliste som vi håper kan bidra til å styrke arbeidet med smittevern, og gjøre din virksomhet best mulig rustet til Arbeidstilsynets tilsyn.

Sjekklisten er et utgangspunkt, og gir en oversikt over de vurderingene som må gjøres, og den dokumentasjon som må være på plass i forbindelse med smittevernarbeidet. Listen er ikke uttømmende, ytterligere områder kan være aktuelle for din virksomhet. 

Sjekkliste for kontroll av smittevern i fiskeindustrien 

Hvordan anvende sjekklisten:
Sjekklisten er delt inn i fire kolonner. De felt som allerede er fylt ut er områder som Arbeidstilsynet har varslet at de spesielt vil kontrollere i tilsynene.

• Aktuelle scenario/arbeidsoperasjoner fylles ut loddrett i kolonne 1.

For hvert scenario/arbeidsoperasjon må følgende vurderinger foretas:

• Kartlegging (kolonne 2)
• Risikovurdering (kolonne 3)
• Tiltak (kolonne 4) (Her er listet opp de rutiner for tiltak som Arbeidstilsynet forventer at skal være på plass).

Fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å betale lønn i arbeidsgiverperioden.

For alle andre virksomheter har arbeidsgiver lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 10 arbeidsdager. Når arbeidsgivers lønnspliktperiode er over, har permitterte arbeidstakere rett til dagpenger fra NAV.

(Fram til 31. august 2020 varte imidlertid lønnspliktperioden i to dager dersom permitteringen skyldtes koronasituasjonen). 

Sands Advokatfirma gir en beskrivelse av gjeldende permitteringsregler: https://www.sands.no/aktuelt/permitteringsregler-i-stadig-endring-hva-gjelder-na/

For å avhjelpe konsekvensene av koronapandemien for norske bedrifter og arbeidstakere, har regjeringen besluttet å utvide permitteringsperioden fra 26 til 52 uker med virkning fra 1. november. Dette innebærer at permitterte har krav på dagpenger i 52 uker samtidig som at arbeidsgiver er fritatt fra sin lønnsplikt i samme periode. Den utvidede permitteringsperioden vil vare fram til 30. juni 2021.

Regjeringen har samtidig varslet at det vil bli innført en «arbeidsgiverperiode II» hvor arbeidsgivers lønnsplikt vil gjeninntre i fem dager. Denne endringen vil tre i kraft 1. januar 2021 og gjelder for alle permitteringer med en varighet på over 30 uker.