Tirsdag og onsdag denne uken var det duket for sjømatseminar og samling i leverandørutvikling Havbruk Nord på Skjervøy. Kommunen er Nord-Norges største havbrukskommune, og hvor det produseres og sendes ut sjømat for en verdi på om lag 6 milliarder kroner.

Kjente og kjære navn som Renate Larsen (Sjømatrådet), Karl Almås (SINTEF Ocean AS), Fylkesråd Sigrid Ine Simonsen (Troms Fylkeskommune), Svein Ove Haugland (Norges råfisklag) og Kathrine Tveiterås (Universitetet i Tromsø) innledet med å gå gjennom hva som er status for næringen per i dag, samt at de trakk opp muligheter og utfordringer for fremtiden.

Stig Nerdal i Transportutvikling AS synliggjorde behovet for nye og bedre samferdselsløsninger, og da løsninger som var nødvendig for å dekke sjømatsektorens transportbehov.

Knut Haagensen fra Br. Jangaard AS holdt et meget interessant innlegg hvor man pekte på utfordringene landindustrien står ovenfor. Han skisserte blant annet følgende løsninger for å møte utfordringsbildet: Innen fryst fisk mente han at mer fisk må selges gjennom auksjon. For fersk fisk kunne en løsning være mer regionale auksjoner, han var likevel klar på at dette ikke fungerer alle steder. Videre var han tydelig på at man må begrense sammenslåing av kvoter. Det kanskje mest spenstige forslaget fra Haagensen var å opprette en kvotebank som selges en gang i året, og at dette erstattet ressursrente.

Sjømatbedriftenes styreleder, Håvard Høgstad, deltok også fra scenen sammen med flere av havbruksselskapene som har virksomhet i området. Ett av hovedpoengene til Høgstad var at man hadde forutsigbare rammevilkår som sikret like muligheter for vekst og verdiskapning i regionen.

På tirsdagskvelden var det duket for debatt. Temaet var vekst, bærekraft og ringvirkninger. I panelet satt Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, og hans mot debattanter var Jon Eirik Henriksen, Fiskarlaget Nord, Svein Ove Haugland, Norges Råfisklag, og Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy kommune. Sentrale spørsmål som ble reist i debatten var: Hvor skal veksten skje? I fjorder, på havet eller på land? Og hvordan tar vi i bruk våre naturgitte fortrinn på en fremtidsrettet og bærekraftig måte? Hva er konsekvensene?

Store muligheter for leverandørutvikling

Gjennom Nordområdesatsingen og Sjømatmeldingen har det fremkommet betydelige muligheter for næringslivet i nord innen leverandørutvikling tilknyttet sjømatnæringen. Hvordan skal man gripe mulighetene? Dette spørsmålet ble satt på dagsorden på onsdag.

Prosjekt leder for leverandørutviklingsprosjektet, Irene Lange Nordahl, tok for seg hvilke muligheter det for leverandørutvikling i regionen, samt at hun pekte på hva som skjer fremover. Det er igangsatt et leverandørutviklingsprosjekt med utgangspunkt i havbruk for Troms. Prosjektet er et nasjonalt SIVA-prosjekt i samarbeid med Troms fylkeskommune. Prosjektperioden er 2016 til 2018, med planer om videreføring. Målsettingen er å øke andelen av varer og tjenester kjøpt lokalt/regionalt fra havbruksnæringen gjennom å styrke konkurranseevnen til lokale leverandører.

Sjømatbedriftenes, Robert Eriksson, holdt innlegg hvor temaet var: Vekst i oppdrettsnæringen – forventninger og krav til leverandørene. Erikssons hovedbudskap var viktigheten av at leverandørene utviklet gode kompetansemiljø som gjør leverandørene rustet til å skjønne næringens behov. Kunnskap og forståelsen fra leverandørenes side rundt det biologiske og timing var et vesentlig poeng i hans innlegg.

-Er det satt en dato for når smolten skal ut i sjøen, så er det den datoen som gjelder, da må leverandørene være klar med jobben, uttalte Eriksson.

Videre var han tydelig på at det var et betydelig potensiale og store fordeler med å utvikle en god leverandørindustri lokalt og regionalt. Han trakk frem faktorer som nærhet til bedriftene, og lokal kunnskap var ga unike fortrinn.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør påpeker at det har vært to fantastiske dager på Skjervøy.

-Både det faglige i seminaret og været stod til toppkarakter. Dette ga både inspirasjon, kunnskap, og innsikt på problemstillinger vi som organisasjon bør jobbe videre med. I tillegg har Skjervøy samfunnet kommet langt når det gjelder samspillet mellom havbruksnæringen og leverandørindustrien. Her har nok mange noe å lære av Skjervøy, avslutter han.