Jonas Gahr Støre på Senja. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Arbeiderpartiets leder har i alle år vært fascinert av havets muligheter.

Jeg har helt siden arbeidet med nordområdene som utenriksminister ment at havet har et langt større potensial for Norge enn vi erkjenner og satser på. Fordi havet er så nærværende rundt vårt land, så er det lett å tenke at dette er viktig uansett. Men det er også mulig å stille spørsmålet: Er det faktisk slik at vi er ved starten av æraen for havet, snarere enn at vi er i solnedgang? Jeg mener det, sier Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre elsker sjømat med fiskesuppe som favorittrett. Her under et besøk i fiskebutikken på Youngstorget i Oslo. Foto: Gunnar Ringheim

70 prosent vann
Også som helseminister var det naturlig å snakke om potensialet for å høste mer av sjøen.
– Tenk at vi har en klode der 70 prosent er vann. Men bare tre prosent av det verdens befolkning spiser, kommer fra sjøen. Norge gikk inn i oljealderen, en gang i fremtiden kommer vi til å gå ut av den. Vi vet vi skal bli et fornybarsamfunn. Men når det gjelder andre verdier på havbunnen, og ikke minst i vannsøylen, begynner vi nå etter hvert å forstå hvor mye vi ikke vet, og hvor mange muligheter som finnes der, sier han.
Jonas Gahr Støre ser for seg en helt annen ressursutvikling i havet, der stikkordene er: Nye arter, bære- kraftig forvaltning, forskning i en sunn havøkonomi.
– SINTEF har vist oss at en bærekraftig satsing på havet kan erstatte veldig mye av verdiskapingen fra olje- og gassvirksomheten utover i århundret. For Arbeiderpartiet er altså en verdiskapningsambisjon for havet en av de viktigste satsingene i næringspolitikken. En stor framtidsvisjon, der jeg vil påstå at ingen land i verden står så sterkt som oss samlet sett, selv om noen har mer spisskunnskap enn oss på enkeltområder.

Risikoavlaster
Støre trekker fram de norske fortrinnene:

– 10.000 kystfiskere bærer med seg en kulturtradisjon der de bor og arbeider. Vi har et avansert industrielt miljø. Vår avanserte olje- og gassektor er i seg selv en unik kunnskaps- og kompetanseressurs for satsingen på nye havnæringer. Vi har en avansert forskningssektor, og vi har kompetente forvaltningsmyndigheter. Dette kan ingen andre nasjoner matche.

Når vi snakker om et verdiskapningsprogram for hav som Innovasjon Norge skulle forvalte sammen med instituttene, så er det for å vise en aktiv næringspolitikk. Vi må la oss inspirere når vi ser «Lykkeland» på NRK. Det handlet om bedrifters og myndigheters evne til å tenke radikalt nytt på 70-tallet. Jeg mener at staten bør være en villig risikoavlaster for nye næringer knyttet til havet. For noe kommer til å feile, noe må få lov til å feile, men det kan også føre til store nye ting.
Tenk for eksempel på tare, som har enormt viktige proteiner, der vi bare høster bittelitt av potensialet vi har, mens verden etterspør det. Det er nok å nevne farmasi- og helseprodukter, sier Jonas Gahr Støre.

Et sjøeventyr
Ap-lederen poengterer at havbruksnæringen er en kjent vekstnæring for Norge.
– På slutten 80-tallet jobbet jeg i tenketanken Scenario 2000. Vi så mye riktig på vei mot århundreskiftet, og noe feil. Vi så ikke at oppdrett skulle bli Norges nest største eksportnæring. Et eventyr. Men eventyrets muligheter forplikter. Visjonen om seksdobling av produksjonen som Stortinget har skissert, med grønt, gult og rødt lys på veien, skjer ikke av seg selv. Hvis vi ikke oppfyller kvalitetskrav, tar hensyn til natur-
miljøet rundt oppdrettsanleggene, støtter forskning og utvikling, så kan vi få en utfordring hvis markedene vender seg mot oss, sier Jonas Gahr Støre.

Stortingsvedtaket
Stortinget vedtok i fjor å nedsette «et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.»

– Det interessante er at regjeringspartiene, som gikk inn for denne utredningen sammen med oss, snur i svevet. Jeg mener det er uklokt å trekke ut proppen midt i prosessen, sier Jonas Gahr Støre.
– Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe, en av våre beste økonomer, utfører et seriøst oppdrag. Hun må i det minste få anledning til å fullføre arbeidet. Så får vi ta debatten etterpå. I Norge har vi bestemt oss for at en del ressurser er definert som fellesskapets ressurser; oljen, gassen, vinden, fisken og fossene. Her stilles fjorder til disposisjon for oppdretterne, med en del belastninger på det lokale miljøet, sier Jonas Gahr Støre.

En aktiv stat
– Arbeiderpartiet er opptatt av dette ikke skal bli en ny ressursrente som skal puttes i Statens pensjonsfond utland. Men at det må utredes ulike alternativer for hvordan kommunene kan dra nytte av det og kompenseres for en del av de utgiftene og belastningene de tar. Jeg mener imidlertid at vi skal ha en langt større ambisjon for oppdrettsnæringen, sier han.
Støre deltok i år på Vestlandskonferansen i Bergen der 1600 mennesker i Grieghallen fikk høre om innovasjon i næringslivet langs vestlandskysten.
– Fra scenen spurte flere av aktørene: Hvorfor kan ikke offentlige myndigheter bestemme at vi skal ha en utslippsfri havbruksnæring ved at fartøyene som betjener næringen, og den energien som brukes, er bærekraftig? På samme måte som at vi har satt mål om at fergene på Vestlandet skal bli elektriske. Jeg vil ha en mer aktiv stat, som er medspiller uten å skape komplikasjoner. Nå er faktisk deler av næringslivet mer fremoverlente for nye løsninger enn myndighetene.
Brexit På spørsmål om sjømatbransjen har grunn til å være engstelig for framtidig norsk eksport til Storbritannia på grunn av Brexit, svarer den tidligere utenriks- ministeren:

– Hvis britene går ut av EU, må vi huske at det de strides om, er skilsmisseavtalen. Innholdet i det nye partnerskapet de skal inngå, er helt ukjent. De skal forhandle nye avtaler med EU og landene rundt, deriblant oss. Et av de områdene der Storbritannia har store ambisjoner om å oppnå større fordeler for seg selv enn før, er på fiskeri. Mange miljøer i britisk fiskerisektor mener at det som skjedde tidlig på 70-tallet da landet gikk inn i EU, begrenset dem. Det skal de ta igjen nå. De aktørene britene vil møte i disse forhandlingene, er Danmark, Tyskland, Nederland, representert ved EU, og Island og Norge. Det vil handle om fiskeriene, fordeling av kvoter, regulering og forvaltning, sier Ap-lederen.

Fish & chips
Jonas Gahr Støre mener det kan bli krevende.

– Vi må sikre at vi ikke svekker kravene til ansvarlig ressursforvaltning, særlig overfor sårbare arter. Når det gjelder eksport, så har jeg tro på at Norge vil være offensive for å arbeide for frihandel med fiskeprodukter til Storbritannia, som er et stort marked. Britene er glad i fisk. Vi leverer allerede mye til fish & chips. Der bør vi fortsatt ha store ambisjoner, sier han. Støre understreker at selskaper som skal investere, må ta hensyn til Brexit som stor usikkerhetsfaktor.

– Det er en utfordring når man skal skape nye arbeids- plasser. I bunnen ligger det en uro for bærekraftig ressursforvaltning. For fisket i Nordsjøen er under press. Det store unntaket i vår del av verden er den norsk-russiske forvaltningen i Barentshavet. Den har vært suksessfull ved at ulovlig fiske er bekjempet og bestandene er økt fordi forskningsrådene er blitt fulgt, sier Ap-lederen.