Norge eksporterte 213 000 tonn sjømat for 9,6 milliarder kroner i mars. Det er en økning på 392 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 664 000 tonn sjømat til en verdi av 28,6 milliarder kroner. Verdien har økt med 2,9 milliarder kroner, eller 11 prosent, mot samme periode i fjor.

– I siste halvdel av mars gjorde Covid-19-pandemien for alvor sitt inntog i Europa og USA, noe som førte til stor turbulens i disse sjømatmarkedene. Strenge restriksjoner i eksporten til USA og en reduksjon i flyfraktkapasiteten rammet fersk sjømat spesielt hardt i forrige måned. Samtidig ser vi at restaurantsektoren globalt nærmest er helt stengt ned og at etterspørselen etter sjømat i denne salgskanalen er kraftig redusert. Til tross for den utfordrende situasjonen i noen av våre viktigste markeder økte eksportverdien som følge av en svekket norsk krone, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Til tross for en utfordrende markedssituasjon og et fall i etterspørselen etter norsk sjømat, er det også noen lyspunkter:

Vi ser tendenser til en gradvis normalisering i enkelte asiatiske land som Kina og Sør-Korea.

Det har vært en økning i onlinesalg av sjømat og matleveringstjenester til husholdningene.

Salget av ferske sjømatprodukter i Sør-Korea setter stadig nye rekorder, og kvartalstallene viser en volumøkning på 9 prosent for norsk laks.

Etterspørselen etter norsk makrell i Japan er usedvanlig god, og i første kvartal er det en volumvekst på 59 prosent.

Eksporten av saltfisk og klippfisk fortsetter den gode utviklingen, spesielt til Portugal.

Korona-krisen rammer de norske sjømatproduktene veldig forskjellig. Produkter som blir eksportert til mange markeder vil ha flere ben å stå på i en slik situasjon sammenlignet med dem som er avhengige av noen få kjernemarkeder. Det økte salget i online-kanaler som vi ser i flere markeder er fra lave nivåer, men det medfører også at mange for første gang prøver ut denne typen tjenester. Dagens situasjon kan før til varige adferdsendringer. Økt kjøp av ferskpakket sjømat kan være noe som varer også etter korona-krisen, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) roser den norske sjømatnæringen som har måttet omstille seg i en krevende tid.

De siste ukene har vært utfordrende på grunn av koronaviruset. Det er derfor ekstra gledelig at verdiveksten for norsk sjømateksport fortsetter i mars. I den vanskelige situasjonen gjøres det en formidabel innsats i næringen for å sikre at sjømaten kommer frem til forbrukere over hele verden. Korona-situasjonen har satt ferskfiskmarkedet under press, og vi ser en dreining mot bearbeidede produkter. Det er flott å se at sjømatnæringen tilpasser seg markedsendringene så raskt. Næringens stå-på-vilje og omstillingsevne er imponerende, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Opp for laks
Det ble eksportert 85 800 tonn laks til en verdi av 6,1 milliarder kroner i mars. Det er en økning i volum på 4 prosent, mens verdien økte med 103 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 252 000 tonn laks til en verdi av 18,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 2 prosent, mens verdien har økt med 1,8 milliarder kroner, eller 11 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i mars var 64,98 kroner per kg, mot 68,72 kroner per kilo i mars i fjor. Målt i verdi var Polen, USA og Frankrike største mottakere av laks fra Norge i mars.

– Til tross for økte logistikkutfordringer og redusert restaurantkonsum utgjør andelen av lakseeksporten til Asia 17 prosent av totalen. Dette er samme andel som i mars 2019. Den relativt sterke eksporten skyldes økt hjemmekonsum av laks, enten kjøp i form av takeaway, i onlinekanaler eller i detaljhandelen. Redusert etterspørsel og logistikkutfordringer som følge av Covid-19-pandemien har ført til stort prisfall i lokal valuta. Omregnet i euro falt eksportprisen med 19 prosent i mars sammenlignet med samme måned i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Når det gjelder det kinesiske markedet, har det i mars vært en gradvis økt etterspørsel, og i uke 13 ble det eksportert 517 tonn fersk laks fra Norge til Kina.

– Tallene for første kvartal bekrefter trenden med en gradvis retur i etterspørsel for ferske produkter i Kina, samtidig som vi ser en videre god utvikling for fryste produkter. Samlet har norsk sjømateksport til Kina hatt en verdi- og volumnedgang på 12 prosent i år. Denne eksportutviklingen er i tråd med forventet markedsutvikling, ettersom Kina nå gradvis går mot en normalisering, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen.

USA er et marked som er svært avhengig av import av sjømat, så de kraftige flytrafikkrestriksjonene den siste måneden har vært dramatiske og skapt stor usikkerhet.

– Utviklingen av Covid-10-pandemien har medført at store deler av amerikansk restaurantsektor har stengt ned. Som en konsekvens av disse forholdene har eksporten av for eksempel fersk hel laks stoppet mer eller mindre helt opp. Dette skjer på et svært uheldig tidspunkt, siden vi nå er inne i fasten som tradisjonelt er en svært god periode for sjømatomsetningen i restaurantsektoren, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til USA, Egil Ove Sundheim.

Opp for ørret
I mars ble det eksportert 5 100 tonn ørret til en verdi av 316 millioner kroner. Volumet økte med 46 prosent, mens verdien økte med 53 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med mars i fjor. Hittil i år er det eksportert 15 600 tonn ørret til en verdi av 969 millioner kroner. Det er en økning i volum på 43 prosent, mens verdien økte med 201 millioner kroner, eller 26 prosent. USA, Ukraina og Finland var våre største marked for ørret i mars.

Opp for sild og makrell
Det ble eksportert 32 300 tonn sild til en verdi av 379 millioner kroner i mars. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien økte med 107 millioner kroner, eller 39 prosent. Hittil i år er det eksportert 105 600 tonn sild til en verdi av 1,1 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 248 millioner kroner, eller 29 prosent. Egypt, Polen og Hviterussland var de viktigste markedene for sild i mars.

– Gjennomsnittsprisen på sild målt i amerikanske dollar i første kvartal har vært noe høyere enn tilsvarende periode i fjor, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

I mars ble det eksportert 20 800 tonn makrell til en verdi av 361 millioner kroner. Volumet økte med 59 prosent, mens verdien økte med 135 millioner kroner, eller 60 prosent. I første kvartal er det eksportert 81 400 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 59 prosent, mens verdien økte med 495 millioner kroner, eller 58 prosent. Kina, Egypt og Nigeria var største mottakere av makrell i mars.

– Volumøkningen skyldes økte kvoter og fangst. Det har vært en reduksjon i gjennomsnittsprisen målt i amerikanske dollar hovedsakelig på grunn av typen makrell som har vært landet. Dette har også påvirket til hvilket land man har eksportert. Vi har hatt noen utfordringer med logistikken til enkelte markeder på grunn av mangel på containere, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Etterspørselen etter norsk makrell i Japan er usedvanlig god, og i første kvartal har det vært en verdivekst på 52 prosent i dette markedet.

– De største handelshusene melder om rekordsalg av norsk makrell i mars. Det er spesielt benfri filet og lettsaltet makrell som er mest etterspurt i Japan. Kvartalstallene viser en volumøkning på 59 prosent, noe som bekrefter at både den lokale videreforedlingen og næringen i Norge jobber beinhardt for å produsere makrellprodukter fra norsk råstoff som selger godt i en tid der hjemmekonsumet øker, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea, Gunvar L. Wie.

Vekst for klippfisk
Det ble eksportert 6 200 tonn klippfisk til en verdi av 375 millioner kroner i mars. Volumet falt med 3 prosent, mens verdien økte med 90 millioner kroner, eller 31 prosent, fra mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 22 400 tonn klippfisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Dette er en reduksjon i volum på 10 prosent, mens verdien økte med 109 millioner kroner, eller 10 prosent. Portugal, Den Dominikanske Republikk og Kongo Brazzaville var våre viktigste markeder i mars.

– Det er spesielt klippfisk av torsk som bidrar til verdiveksten i mars, med vekst i både volum og verdi målt i norske kroner. Aller størst økning har det vært til Portugal. Her ser vi samme tendens som i mange andre markeder i mars: Nedstenging av restauranter i forbindelse med koronautbruddet har ført til stor økning i etterspørsel etter klippfisk i dagligvarehandelen og tendenser til hamstring. Det har gitt en betydelig prisvekst i norske kroner, og til tross for en svært svak krone, er prisene relativt stabile i euro, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Opp for saltfiskeksporten
I mars ble det eksportert 5 100 tonn saltfisk til en verdi av 337 millioner kroner. Volumet økte med 27 prosent, mens verdien økte med 109 millioner kroner, eller 48 prosent, mot mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 8 400 tonn saltfisk til en verdi av 514 millioner kroner. Det er en økning i volum på 30 prosent, mens verdien økte med 160 millioner kroner, eller 45 prosent. Portugal, Hellas og Spania var våre viktigste markeder i mars.

– Det er saltfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten. Redusert eksport av fersk fisk og god etterspørsel i Portugal er hovedforklaringer på denne økningen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Ned for tørrfisken
I mars ble det eksportert 194 tonn tørrfisk til en verdi av 30 millioner kroner. Volumet falt med 27 prosent, mens verdien falt med 21 millioner kroner, eller 41 prosent, mot mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 1 100 tonn tørrfisk til en verdi av 203 millioner kroner. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien falt med 7 millioner kroner, eller 3 prosent. Italia, Nigeria og USA var våre viktigste markeder i mars.

– Vi er nå inne i en periode hvor tørrfiskeksporten normalt sett er lav. Fjorårets produksjon er for det meste solgt ut, og det som skal eksporteres til høsten henges i disse dager. Fra tidligere år har man sett økt grad også av henging når ferskfiskmarkedene går tilbake, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Ned for skrei og opp for fryst torsk
I mars ble det eksportert 8 300 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 365 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 124 millioner kroner, eller 25 prosent, fra mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 23 200 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 1,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, mens verdien økte med 20 millioner kroner, eller 2 prosent. Av dette utgjør skrei 1 800 tonn, noe som er en reduksjon på 24 prosent i mars. Verdien av skreien var på 82 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 18 prosent. Danmark, Spania og Nederland var største mottakere av fersk torsk i mars.

– Bortfallet av restaurantsegmentet har rammet eksporten av fersk hvitfisk spesielt hardt. Mars er normalt sett den måneden i året med høyest eksport av fersk, hel torsk og skrei, men i år falt volumene til under nivåene vi hadde i februar. Noe av reduksjonen kan også skyldes lavere fangst som følge av mye dårlig vær, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Samtidig har vi aldri sett bedre mars-tall for direkteeksport av fersk, hel skrei til Spania.

– De sterke eksporttallene viser hvilken sterk posisjon kvalitetsmerket skrei har fått i Spania. Det er et resultat av at vi har klart å posisjonere norsk skrei som en unik torsk med en helt spesiell kvalitet som bare fås kjøpt i perioden januar til april, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.

I mars ble det eksportert 9 800 tonn fryst torsk til en verdi av 452 millioner kroner. Det er en økning i volum på 18 prosent, mens verdien økte med 97 millioner kroner, eller 27 prosent. I første kvartal er det eksportert 23 300 tonn fryst torsk til en verdi av 1,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, mens verdien økte med 23 millioner kroner, eller 2 prosent. Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk i mars.

– Etter en litt svak start på året har det vært en betydelig vekst i eksporten av fryst, hel torsk i mars, spesielt til Kina og Portugal, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Opp for reker og ned for kongekrabbe i mars

Det ble eksportert 1 300 tonn reker til en verdi av 103 millioner kroner i mars. Det er en økning i volum på 59 prosent, mens verdien økte med 28 millioner kroner, eller 37 prosent, mot mars i fjor. I første kvartal er det eksportert 3 000 tonn reker til en verdi av 246 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 16 prosent, mens verdien falt med 21 millioner kroner, eller 8 prosent. Sverige, Nederland og Storbritannia var de største markedene i mars.

Det ble eksportert 71 tonn kongekrabbe til en verdi av 25 millioner kroner i mars. Det er en nedgang i volum på 23 prosent, mens verdien falt med 5 millioner kroner, eller 16 prosent. I første kvartal er det eksportert 422 tonn kongekrabbe til en verdi av 142 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 18 prosent, mens verdien falt med 15 millioner kroner, eller 10 prosent. Sør-Korea, Nederland og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i mars.