Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, konstaterer at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er fritt for ekstratiltak til de som sliter som følge av Covid-19 situasjonen. Han er også svært skuffet over at regjeringen ikke evner å prioritere kyst- og distriktsnæringer som maritim og havsektoren.

Sjømatbedriftene er enige med regjeringens overordnede mål og satsing for å trygge arbeidsplasser og næringsliv.

– Men, det er nettopp i et slikt bilde hvor man preges av den største arbeidsledigheten siden krigstiden. Det er liten tvil om at den kystnære industrien med nærskipsflåten, havbruk og fiskeri er en del av løsningen for økt sysselsetting og verdiskaping for nasjonen i fremtiden. Derfor er det skuffende at regjeringen nedprioriterer denne delen av næringslivet, sier administrerende direktør Robert Eriksson, i Sjømatbedriftene.

Kredittforsikringsordningen må utvides ut 2021
Regjeringen skal ha skryt for måten de har håndtert store deler av koronakrisen, som har rammet næringslivet, ved at man frem til nå har kommet med flere gode krisepakker for å avhjelpe næringslivet.

– Jeg bare konstaterer at neste års statsbudsjett er fritt for ekstratiltak til de som sliter som følge av Covid-19 situasjon, sier han.  

Kredittforsikringsordningen må forlenges ut 2021. Denne ordningen ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2020, og har som klart formål å stimulere til økt handel som følge av Covid-19 situasjonen.

– Den krevende tid for næringslivet er langt fra over. Neste år vil bli like krevende, om ikke mer krevende enn 2020. Derfor vil Sjømatbedriftene be Stortinget bidra til at kredittforsikringsordningen blir forlenget ut 2021. Dette er et viktig krav fra oss, sier Eriksson.

Endringer av reglene til sjømannsfradraget
Sjømatbedriftene er også skuffet over at regjeringen har kommet med flere forslag som kutter satsingen i maritim sektor. Ett av kravene fra Eriksson er endringer av reglene til sjømannsfradraget.

– Dagens bestemmelse knyttet til distansekrav på 30 nautiske mil for å få sjømannsfradrag må endres. Konsekvensen av dagens bestemmelse er at akvakultur ikke kommer inn under fradragsordningen. Dette gir svært ulike konkurransevilkår, og kan ikke oppfattes som annet en forskjellsbehandling av sjøfolk innen ulike segmenter. Vilkårene må endres slik at den ivaretar den virkelighet som i dag råder, sier han.

Føringstilskuddet satt i spill
Sjømatbedriftene mener at føringstilskuddet nok en gang er satt i spill. Fra 2017 til 2020 er ordningen redusert med 14,4 mill. kr. fra 37,8 mill. i 2017 til 23,4 mill. i 2020.

– I fjor foreslo regjeringen å fjerne ordningen. Dette skapte engasjement, og takket være at næringen fikk med seg stortinget ble det avsatt 23,4 mill. kr. ved at man avsatte 14 mill. kr. i statsbudsjettet og at fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen, sier Eriksson og fortsetter:

– I år er ordningen lagt inn under diverse fiskeriformål, og hvor det settes av 15 mill. kroner Ordningen skal dekke både føringstilskuddet, tilskudd til selfangst, tilskudd i det frie fiske etter kongekrabbe, og garantitilskudd. Regjeringen har galant hoppet buk over hvor mye av bevilgningen som skal benyttes til hver av ordningen. Dette gjør naturlig nok at føringstilskuddet nok en gang er satt i spill. Her vil vi arbeide for at Stortinget bidrar til både å øke bevilgningene med 10 mill. kr, og at man i tillegg konkretiserer hvordan bevilgningene skal fordeles. Vårt krav er at føringstilskuddet skal ligge på minimum samme nivå som i fjor, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Gir også ros
Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for fortsatt forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruk, og gjennomgå ordningene for spesialtillatelser i havbruk med sikte på forenkling og effektivisering av forvaltning og tilsyn. I tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og helse hos fisken, herunder redusere tap i matfiskproduksjonen.

– Flere av disse er satsingsområder er noe vi applauderer, og er som musikk i våre øre. Spesielt gjelder dette forenkling og effektivisering av forvaltning og tilsyn, økt fokus på digitalisering, og ikke minst hvordan vi kan bedre velferd og helse hos fisken for å redusere tap, sier Robert Eriksson.

Sjømatbedriftenes-sjef roser også regjeringen for at man viderefører satsingen for og reduserer forsøpling i havet. Han er også svært glad for at tilskuddet for å fremme sjømattiltak for barn og unge opprettholdes.

– Det er liten tvil om at budsjettet slik det er framlagt er ikke slik det blir vedtatt. Det blir mange kamper i Stortinget, og Sjømatbedriftene skal bidra sterkt for at man får på plass nødvendige ordninger for næringen, slik at man kan få tygget arbeidsplasser og bedrifter langs kysten, avslutter Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.