Hvilke krav og forventninger har fremtidens beslutningstakere til fiskeri- og havbruksnæringen?

Sjømatnæringen er landets nest største eksportnæring. I 2020 eksporterte vi 2,7 millioner tonn sjømat til 150 land. Dette tilsvarer 37 millioner måltid hver eneste dag. Eksportverdien ble i 2020 på 105,7 milliarder kroner. Vi er alle enige om at det er ei svært viktig næring for Norge. Men hva er ungdomspolitikerne opptatt av når det gjelder næringa vår? Vi har snakket med lederen av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Andreas Simon Brännström og leder av Senterungdommen (SUL) Torleik Svelle, som har forsøkt å gi oss et svar på 12 spørsmål om sjømatnæringa.

1. Hva kan havbruksnæringen forvente av ditt parti og din generasjons politikere?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Havbruksnæringen kan forvente at vi vil legge til rette for gode og stabile rammebetingelser i årene fremover. Skal vi få til vekst i næringen, som både er vårt og næringens mål, må politikken og forvaltningen spille på lag med næringen, ikke imot den slik vi har mange eksempler på i dag.

Næringen kan forvente at FrP vil forenkle byråkratiet rundt forvaltningen av havbruksnæringen. Derfor foreslo vi i stortinget like før sommeren en forvaltningsreform hvor næringen skal forholde seg til ett direktorat, etter modell fra petroleumssektoren og Oljedirektoratet (OD). I dag er det et konglomerat av sektorlover, tilsynsorganer, direktorater og departement som havbruksnæringen må forholde seg til. Slik kan vi ikke ha det.

Svar: Torleik Svelle (SUL): Havbruksnæringen kan forvente av oss at vi vil jobbe for en bærekraftig utvikling av næringen. Vi ønsker et tett samarbeid med næringen, forskningsmiljøene og de lokale interessentene, for å sørge for best mulige løsninger for fremtiden. Hvor vi sammen med næringen skal sørge for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten, og ikke minst sikrer matberedskapen i Norge. Sammen med god politisk styring og den sterke kompetansen vi har i den norske sjømatnæringen, skal vi jobbe for fortsatt å ha havbruk og fiskeri i verdensklassen når det kommer til kvalitet, miljø og bærekraft.

2. Vil du legge til rette for mer vekst innen oppdrettsnæringen, – Hvis ja, hvor kan man forvente at veksten vil komme, i det kystnære havbruk? til havs? eller på land?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Ja, vi ønsker å legge til rette for vekst innen oppdrettsnæringen. Det gjelder både innenfor eksisterende arter, men også oppdrett på nye arter og organismer, slik som f.eks. mikroalger. FpU og FrP ønsker at staten skal ha et teknologinøytralt syn på hvor vekst skal komme. Den skal komme der oppdretterne klarer å skape lønnsomhet og hvor miljøpåvirkningen ikke er uakseptabel. Det er ikke politikernes rolle å definere hvor en vekst skal komme.

Svar: Torleik Svelle (SUL): Vi i Senterungdommen ønsker en fortsatt bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen og vil derfor utarbeide løsninger som bidrar til nettopp det. Vi vil jobbe for at det lokalt settes av tilstrekkelig areal med passende forhold for produksjon. Utviklingen i oppdrettsnæringen vil vi rette mot lukkede og semilukkede anlegg.

3. I dag er det lusenivået som avgjør om det enkelte produksjonsområde oppnår grønt, gult eller rødt i vekstregimet/trafikklyssystemet. Kan man forvente at nye kriterier blir innlemmet i trafikklyssystemet, i så fall hvilke (Eks. rømming-dødelighet/fiskevelferd eller lignende)?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Det er en diskusjon vi må ta, og som næringen må tas med på råd om. Vi har ikke konkludert på om det skal ligge andre kriterier til grunn for trafikklyssystemet, men det er helt naturlig at dette blir evaluert etter at det har fungert en stund.

Svar –  Torleik Svelle (SUL): Vi vil sammen med næringen videreutvikle og forbedre trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. Indikatorene må gjelde faktorer som oppdretterne faktisk kan påvirke. Videre ønsker vi en politikk som fremmer økt bærekraft og bedre dyrevelferd i havbruksnæringen. Blant annet for å oppnå dette, vil vi sørge for ansvarlig og fremtidsrettet forskning og støtte opp om løsninger for god dyrevelferd, redusert forekomst av lakselus og mindre fiskedødelighet. Vi vil også jobbe for færre rømminger, blant annet ved bruk av lukkede og semilukkede anlegg, samt å jobbe for at oppdrettsanleggene er godt tilpasset for ekstremvær, for å hindre rømming om, og når, ekstremvær oppstår.

4. Om du en dag skulle bli fiskeriminister. Hva vil være dine viktigste prosjekter på vegne av næringen, inkludert et bærekraftperspektiv?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Mer forskning på lokale råvarer til fôr. Et bedre system for å merke/peile plastutstyr som fiskeri- og havbruksnæringen bruker i og nært sjø slik at dette kan finnes igjen i stedet for å gå tapt. Bedre handelsbetingelser med land vi i dag ikke har slike avtaler med, slik at vi kan forsyne verden med enda mer bærekraftig sjømat fra havet. Bare 2-3 prosent av maten verdens befolkning spiser kommer fra havet – kan det tallet dobles eller triples vil det ha utrolig mye å si for både bærekraft og klimagassutslipp.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Jeg vil jobbe for at norskproduserte råvarer skal dekke oppdrettsfiskens næringsbehov, og på sikt faset ut bruken av importert soyaprotein i kraftfôr. Videre ville jeg ha lagt til rette for økt bruk av nullutslippsfartøy i næringen. Vi ville også støttet opp om løsninger som sørger for at avfallet fra næringen, i form av biologisk masse, blir samlet opp og benyttet til andre biprodukter fra næringen. Vi vil også iverksette andre tiltak for å redusere miljøfiendtlig avfall i norske fjorder, som kommer som følge av oppdretts- og havbruksnæringen.

5. Vil du redusere/fjerne eller øke bruken av særskatter- og avgifter for oppdrettsnæringen?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Vi ønsker lavere skatter og avgifter, også for oppdrettsnæringen. Det gjelder både produksjonsavgiften, at det ikke skal innføres grunnrentebeskatning, men også å fjerne formuesskatten som er en stor belastning for mange norske eiere, også innenfor oppdrett.

Svar – Torleik Svelle (SUL): For oss er det viktig at verdiene som skapes i oppdrettsnæringen kommer lokalsamfunnet til gode. Oppdrettsnæringen gjør beslag på store deler av fellesskapets arealer, da synes vi det er rett og rimelig at kommunen får noe igjen for det, blant annet igjennom Havbruksfondet, hvor vi mener at kommunene som setter av arealer til næringen får den største delen av gevinsten fra Havbruksfondet. Vi ønsker derfor en fordelingsnøkkel som sørger for 70 prosent til kommunene, 10 prosent til fylkene, og 20 prosent til staten. Vi mener også at kommunene skal kunne kreve arealskatt og eiendomsskatt av oppdrettsnæringen. På det viset bidrar denne viktige næringen til å sørge for gode tjenester nært folk, og ikke minst de ansatte, rundt om i oppdrettskommunene.

6. Kan fiskerinæringen forvente endringer i pliktsystemet? Hvis ja, hvilke endringer vil du gjennomføre?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Pliktsystemet er et utdatert næringspolitisk virkemiddel som dessverre ikke har fungert etter hensikten, og er endret flere ganger. Pliktsystemet har vært prøvd og forsøkt tilpasset gjennom flere tiår, men har ikke fungert. Det er de fleste enige om.

FpU og FrP ønsker ikke leveringsplikt for fiskerinæringen, men vil respektere tidligere inngåtte avtaler. Det vil være hensiktsmessig å avvikle pliktsystemet, og dersom partene som omfattes av pliktsystemet ønsker å se på andre løsninger så vil vi støtte opp om det.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Vi ønsker å styrke leveringsplikten til lokale anlegg, for å sikre lokale arbeidsplasser og lokal verdiskapning, samt økt sysselsetting og levende distrikt, og vi vil også fjerne muligheten for å kjøpe seg ut av leveringsplikten. Dessverre er dagens pliktsystem svært uoversiktlig, med tilbudsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt. Vi ønsker og skifte disse ute med en reell, faktisk og lett kontrollerbar aktivitetsplikt.

7. Vil du arbeide for at man fremmer økt nasjonalt eierskap i fiskeriflåten, og innføre nasjonalitetskrav/eierskapsbegrensninger også for den minste delen av flåten?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Et av hovedvilkårene for å få tillatelse å drive fiske med fartøy i lukket gruppe, er at personen må være aktiv fisker og det innebærer at aktive fiskere som hovedregel må eie mer enn 50 prosent av fiskefartøyet for at det skal kunne tildeles tillatelse til ervervsmessig fiske.  Utenlandske statsborgere kan imidlertid eie fartøy inntil 15 meters lengde dersom de er bosatt i Norge. Videre kan utenlandske statsborgere ha en eierandel på inntil 40 prosent i alle fartøy, uavhengig av bosted.

I gruppen «fartøy under 11 meter» i fisket etter torsk, er imidlertid andelen høyere enn i de andre gruppene. Andelen utgjorde i 2018 litt over 1,25 prosent av gruppekvoten, i en gruppe som består av mer enn 1 100 fartøy. FpU og FrP følger nøye med utviklingen og vil vurdere innstramminger i nasjonalitetskrav/eierskapsbegrensninger også for den minste delen av flåten.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Ja, vi vil helt klart arbeide for økt nasjonalt eierskap i fiskeriflåten. Vi vil gjennomgå hele regimet med eierskapsbegrensninger i fiskeflåten med mål om å sikre sterkt lokalt og nasjonalt eierskap. Fisken i våre havområder er en av våre største nasjonale ressurser og for oss er det viktig at inntektene fra den i størst mulig grad havner på norske hender og kommer Norges innbyggere til gode.

8. Hvilke tiltak kan fiskerinæringen forvente i fremtiden for å redusere fiskejuks?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Fiskefusk må tas alvorlig og derfor nedsatte FrP i regjering et «Fiskefuskutvalg», ledet av Magnar Pedersen. Utvalget overleverte sin rapport «Framtidens fiskerikontroll» som peker på en rekke svakheter i måten kontrollarbeidet i dag er organisert på, samt svakheter i deler av fiskerilovgivningen.

FpU og FrP vil følge opp de tiltakene som utvalget har foreslått for å sikre effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, samtidig som man får et system som fungerer optimalt for næringen.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Senterungdommen vil jobbe for å redusere fiskejuks, først og fremst gjennom å styrke de ansvarlige kontrollmyndighetene, gjennom blant annet øremerkede midler til økt tilstedeværelse av Fiskeridirektoratet på kaikanten.

9. Vil du beholde eller avskaffe deltakerloven?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Deltakerloven og fiskesalslagsloven som regulerer fiskerinæringen må til enhver tid vurderes opp mot ressurstilgangen og næringens behov. FpU vil beholde deltakerloven.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Vi vil beholde deltakerloven og sørge for at lovene håndheves. For oss er det svært viktig at aktivitetskravet i deltakerloven håndheves.

10. Hvilke politiske grep vil du ta for å sikre et reelt bearbeidingsløft i Norge, og skape flere arbeidsplasser innen sjømatindustrien?

Svar – Andreas Brännström (FpU): FrP har over lang tid tatt til ordet for et reelt bearbeidingsløft og har i lag med regjeringspartiene spilt inn konkrete forslag til det nylig nedsatte utvalget som skal gi råd om hvordan det kan legges til rette for at mer av fisken som fiskes i Norge bearbeides i Norge.

Vi mener det er viktig å se på tiltak som kan utjevne sesongtoppen og bidra til å sikre jevn og forutsigbar tilgang til råstoff til landindustrien, også i perioder av året hvor tilgangen er lav. De fire konkrete tiltakene FrP har spilt inn til utvalget for å sikre et reelt bearbeidingsløft er;

1. FrP utvidet levendelagringstiden fra 12 til 20 uker.
2. Å gi Innovasjon Norge et eget oppdrag for å sikre et teknologisk hamskifte i sjømatindustrien. Ruvende teknologisk utvikling er et fortrinn for Norge dersom vi kan utnytte det.
3. Vurdere å etablere en katapult for sjømat – prosess, teknologi og produktutvikling. En testarena for nye prosesser, teknologi og nye produkter kan gi industrien mulighet for å teste ut nye ideer med lav risiko og kostnad.
4. Moderat ferskfiskordning for Havgående flåte og mer forutsigbarhet i ferskfiskordningen for den kystnære flå

Svar – Torleik Svelle (SUL): For oss i Senterungdommen er det svært viktig å sørge for et bearbeidingsløft i Norge. Vi har et klart mål om at bearbeiding av marine produkt skal i størst mulig grad skje lokalt, for å sørge for levende lokalsamfunn langs hele den langstrakte kysten vår. Derfor vil vi blant annet videreutvikle føringstilskuddet for fiskeriet. Vi vil også styrke kystfiskeflåten, skjarkflåten og leveringsplikten til lokale anlegg. Herunder blant annet flytte kvoterettigheter fra havflåten til kystfiskeflåten. Videre vil vi utvide ferskfiskordningen for å sikre flere helårlige arbeidsplasser i sjømatindustrien.

11. Hvordan vil du bidra til å sikre økt markedsadgang for norsk sjømat?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Norsk sysselsetting og norske muligheter må settes først i alle handelsavtaler med andre nasjoner. Vi har et godt eksempel på vår nyeste handelsavtale med UK, hvor dette ikke var det aller viktigste. Det gjorde at avtalen ble en tapt mulighet for hundrevis, muligens tusenvis, av arbeidsplasser knyttet til sjømat langs hele kysten vår. Dette ble gjort for å sikre at det ikke kommer noen få flere engelske oster i våre butikkhyller. Vi tror på en åpen og fair konkurranse og mener at vi tåler noe mer import av varer fra andre land, så lenge våre sjømatinteresser vinner frem.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Vi vil blant annet bidra til økt markedsadgang for norsk sjømat gjennom å etablere en samlet og mer effektiv eksportstrategi hvor virkemidler som GIEK, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, og Utenriksdepartementets apparat blir sett i sammenheng og samordnes bedre. Å sikre markedstilgang for norsk sjømat kommer også til å stå sentralt i fremtidige handelsavtaler med andre nasjoner.

12. Vil du beholde dagens EØS-avtale? Avvikle den og innføre frihandelsavtaler? eller vil du at Norge skal søke EU-medlemskap?

Svar – Andreas Brännström (FpU): Vi ønsker å beholde EØS-avtalen.

Svar – Torleik Svelle (SUL): Vi er den klareste motstanderen mot norsk EU-medlemskap. Vi ønsker også å erstatte dagens EØS-avtale med en forbedret bred handels- og samarbeidsavtale. Med en handelsavtale uten overnasjonalitet vil handelen kunne fortsette stort sett som i dag, aller helst enda bedre, og samtidig gi oss tilbake selvråderetten over norsk regelverk og arbeidsmarked. Nå når også Norges største og viktigste handelspartner innenfor EU er gått ut av EU, nemlig Storbritannia, er det også helt klart på sin plass å reforhandle avtalen. Det er også svært viktig for oss at en eventuell ny avtale sikrer eksportadgangen til EUs indre marked.