Sporing skal gjøre det enklere å selge norsk sjømat

TEKST: GS1 NORWAY

Matjuks koster mer enn hele det norske statsbudsjettet. Ifølge 2017-tallene fra OECD jukses det med mat for 1635 milliarder kroner hvert år. Sammen med Norwegian Seafood Trust skal GS1 Norway bidra til sporing av norsk laks/sjømat.

Utgir seg for norsk laks
– På verdensmarkedet selges det mer «norsk laks» enn det faktisk produseres. Er det laks du får, eller er det oppdrettsørret fra Chile? spør Anders Askevold. Han er ansvarlig for det nye sjømatsamarbeidet til GS1 Norway.
Sjømaten er nemlig den maten det jukses aller mest med. Når ørreten merkes som laks, kan svindlerne ta seg bedre betalt for fisk som egentlig koster mindre. Rundt en tredjedel av all fisken og sjømaten som spises i verden, er feilmerket.

Går sammen
– Vi kan ikke ta alt for god fisk, kommenterer Robert Eriksson, som er administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Han peker på at det er flere grunner til at det er viktig å bevise hvor fisken kommer fra:
– Folk flest er opptatt av opphavet til det de spiser. At maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte, sier Eriksson.
Nå har Norwegian Seafood Trust, som er Sjømatbedriftenes storsatsing på sporing, gått sammen med GS1 Norway for å vise at norsk sjømat er norsk sjømat og for å bevise at norsk sjømat er trygg.
GS1 står bak verdensstandardene for å spore mat. Det begynte med de første strekkodene. Nå bruker de største butikkjedene over hele verden GS1-systemet. Samtidig krever de at maten kan spores. – Dette er den globale standarden for internasjonal handel, sier Robert Eriksson.

Milliardverdier
Sjømatbedriftene håper å øke verdien på den norske sjømaten med 2,5 milliarder kroner i året. Forbrukerne er nemlig villige til å betale mer for trygg mat som de vet hvor kommer fra.
Anders Askevold trekker frem at det samtidig arbeides med nye og bærekraftige løsninger for å frakte sjømaten.
I dag sendes den gjerne ut av Norge i isoporkasser.
– Dette er det kundene som bestemmer. Store globale kunder som franskeide Carrefour – en av verdens største dagligvarekjeder – ønsker ikke lenger å ta imot isopor. Kina og stadig flere andre setter begrensninger, peker Askevold på. – Og EU arbeider med «produktpass» der det ikke bare stilles krav til å dokumentere opprinnelsen til produktet, men også hvordan det er produsert og håndtert gjennom hele verdikjeden.

Kjølig og sporbar
Det har i lengre tid vært testet ut ulike sporingsløsninger, der paller og kassers entydige ID, kan spores gjennom alle ledd i transporten. Ny og rimeligere teknologi gjør det i dag mulig også å rapportere kontinuerlig temperaturen i disse kassene. Askevold forklarer hvordan kasser og paller utstyrt med denne typen teknologi kan fortelle hvor de er, melde fra hvis temperaturen blir for høy og rapportere tilbake via mobilnettet.
– Med en slik løsning også for sjømaten får du full transparens, full sporing i verdikjeden og dokumentasjon på kvaliteten på fisken hele tiden, og på at den ikke havner utenfor kjølekjeden, enten den er i Norge, Frankrike eller Kina, sier han.

Fôr og klimagasser
Når sporingen er på plass, kan en laks følges helt fra den er egg til den slaktes og videre frem til restauranten eller butikken.
– Da kan forbrukeren skanne en QR-kode på pakken og få all informasjonen. Hvor den kommer fra, når den er slaktet, hva den har spist, hvor den eventuelt er videreforedlet og hvor bærekraftig den er – det vil si hvor høyt karbonfotavtrykk den har, forteller Anders Askevold.
Han leder GS1 Norway Smart Centre – GS1 Norway sitt innovasjonssenter på Bryn i Oslo. Der skal det settes opp en demonstrasjonsløsning som viser hvordan flyten og sporingen skjer i praksis.

To millioner bedrifter
– De fleste av medlemmene våre bruker standardene til GS1 i dag. De vil kunne få mer verdi ut av tjenestene når vi kobler dem sammen med sporingen til Norwegian Seafood Trust, sier Robert Eriksson. Over to millioner bedrifter i 115 land bruker standardene til GS1.
– Med de åpne globale standardene våre kan vi legge til rette for effektiv fangst av data som er entydige og som kan dokumenteres – og deling av disse dataene mellom handelspartnere verden over. Åpne og tilgjengelige data er nøkkelord for sporbarheten som trengs for å øke verdien av norsk sjømat, ifølge Anders Askevold.