Regjeringen må stoppe distriktsfiendtlig skattebombe

PRESSEMELDING | Sjømatbedriftene

– Konsekvensene hvis ikke dette stoppes kan bli fatale for det aktive næringslivet langs hele kysten. Vi kan ikke ha det slik at eierne i familieeide havbruksselskaper blir den største trusselen mot å opprettholde arbeidsplasser og utvikling i Distrikts-Norge, sier Robert Eriksson administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Budsjettforslaget som Solberg-regjeringen la frem i oktober innebærer at oppdrettstillatelser til neste år skal verdsettes til omsetningsverdi, basert på siste auksjonspris i det aktuelle produksjonsområdet. Budsjettforliket mellom Ap/Sp-regjeringen og Sv har gjort det hele enda verre. For familieeide selskap er resultatet at papirverdiene av selskapene mangedobles, og at eierne får en kunstig høy formuesskatt på titalls millioner ekstra til neste år.

– Det er liten tvil om at forslaget er drastisk, og direkte rammer lokalt eierskap. Dette er selskaper som hver eneste dag skaper arbeidsplasser, lokal verdiskapning, og sikrer bosetting langs hele vår langstrakte kyst. De tvinges nå til å ta tunge utbytter, direkte fra driften og utviklingen av selskapene, for å betale massive hopp i formuesskatten, sier Eriksson.

Eriksson forklarer at forslaget vil fungere som en gavepakke til utenlandskeide selskaper som f.eks. Cermaq Seafood. De kan by opp prisen når de skal kjøpe nye oppdrettstillatelser. Så vet de at dette bidrar til å øke formuesskatten til lokaleide mindre havbruksselskaper. På den måten bidrar de til at mindre aktører må kaste inn håndkleet.

– Dette er en helt ny og lite gjennomtenkt måte å regne verdien av familieeide oppdrettsselskaper på, som må ha blitt innført uten at politikerne har sett konsekvensene av. Oppdrettstilatelser er ikke penger i banken, det er tillatelser som selskapene er avhengige av for å drive med oppdrett, skape arbeidsplasser og investere i lokalsamfunnene, sier Eriksson.

Eriksson peker på følgende mulige konsekvenser:

• Familieeide havbruksselskap blir tvunget til å gå på børs mot sin vilje. Dette svekker den lokale råderetten og inviterer til økt utenlandsk eierskap fremfor nasjonalt og lokalt, aktivt eierskap.
• Familieeide havbruksselskap blir tvunget til å flytte ut av Norge.
• Familieeide havbruksselskap blir tvunget til å selge til selskaper som allerede er på børs. Resultatet blir at en storstilt sentralisering der Norge blir stående igjen med et fåtall store selskaper, som alle er notert på Oslo børs.
• Familieeide selskaper må tære på stadig større utbytter. Det svekker det aktive, lokale eierskapet og hemmer lokale oppdretteres evne til å investere i arbeidsplasser og produksjon lokalt, og ny og bedre teknologi for å redusere miljøavtrykket og øke fiskevelferden.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene er tydelig på at havbruksnæringen skal bidra til fellesskapet og bygge Norge for fremtiden.

– Den beste måten vi kan bidra på er gjennom økt produksjon, lønnsomhet og et aktivt, lokalt næringsliv. Det vil bidra til å skape flere arbeidsplasser, større lokale ringvirkninger, og større skattepenger til fellesskapet. Men med denne distriktsfiendtlige skatten går lokalt eierskap går fra å være en kjemperessurs, til å bli en stor trussel mot bærekraftig utvikling og verdiskaping i oppdrettsnæringen i Distrikt-Norge. Dette forslaget må stoppes, om man ikke får gjort det nå i høst, har regjeringen og stortinget alle muligheter til å gjøre det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren, avslutter Eriksson.