Sjømatbedriftene ikke imponert over regjeringens eksportreform

Tekst: SJØMATBEDRIFTENE

Eksportreformen legger opp til at myndighetene, næringslivet, og virkemiddelapparatet skal jobbe tettere sammen for å øke eksporten. Det ambisiøse målet er å øke eksporten med 50 prosent utenom olje- og gass innen 2030.

For fragmentert organisering

– Et av hovedproblemene med det norske eksportarbeidet er at vi har en for fragmentert organisering. Vi har, i alle fall, tre statsråder og flere departementet med sine ansvarsområder. I tillegg har vi en rekke aktører i virkemiddelapparatet. Det blir rett og slett for mange kokker der igjen er hovmester, og det overordnede ansvaret for det strategiske arbeidet med de handelspolitiske virkemidlene. Vi fortsatt mye å lære av våre naboland Danmark og Sverige. De gjorde vesentlige og vellykkede endringer i hvordan de organiserte eksportarbeidet, sier Robert Eriksson administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Men statsråden var tydelig på at han i stedet for mer byråkrati i form av en etat, vil regjeringen jobbe tettere på eksportarbeidet, sammen med næringslivet, eksisterende virkemiddelapparat og partene i arbeidslivet, og som følge av dette avvikles eksportstrategirådet. Dette må jo være et steg i riktig retning?

– Nei, det man gjør er å avvikle en enhet, for så å opprette en ny i form av etableringen av Nasjonalt Eksportråd. Det å etablere et slikt nasjonalt råd, er noe vi kan være enige i. Men, jeg registrerer også at dagens fragmenterte virkemiddelapparat for øvrig opprettholdes. Jeg savner en tydelig kaptein som skal lede an i det overordnede strategiske eksportarbeidet, sier Eriksson.

Se til Sverige

De utfordringer Sverige og Danmark så innen eksport i etterkant av finanskrisen ble ikke bare møtt med økt ressursinnsats. Landene valgte også organiserer seg annerledes. Danmark integrerte næringsfremmearbeidet i Utenriksministeriet og foretok en tettere integrering av Expport Council på ambassadenivå. I tillegg opprettet de flere spissede enheter i særlig prioriterte land. I Sverige samlet man og organiserte eksportsatsingen i opprettelsen av Business Sweden.

– Sjømatbedriftene er selvfølgelig glad for at det nå legges opp til at næringslivet blir mer involvert i eksportarbeidet, og ikke minst vil jeg gi næringsministeren ros for at han er tydelig på å definere tydelige og ambisiøse mål for hva AS Norge skal oppnå i eksportarbeidet. Samtidig er mitt poeng at vi fortsatt har mye å lære av våre naboland, sier Eriksson.

Henger langt etter i eksportfremmearbeidet

Sjømatbedriftenes-sjef viser til at det økonomiske tyngdepunktet i verden har flyttet seg fra EU og USA mot Asia og fremvoksende utviklingsland. Han mener våre naboland tok tidlig konsekvensene av dette. Han viser til MENON Economics sin rapport fra 2020: Kan Norge tette eksportgapet? I rapporten kommer det frem at Norge, på en skala fra 1-6, oppnår en gjennomsnittskarakter på 2,2, mens andre Nordeuropeiske land får gjennomsnittskarakteren 4,1 og 4,8.

– Dette bare bekrefter at Norge har hengt langt etter i eksportfremmearbeidet. Det er selvfølgelig bra at regjeringen legger frem en strategi, men jeg føler det er for mye retorikk og for lite av de nødvendige verktøyene i verktøykasse for å lykkes, og ikke minst kunne ta igjen det tapte forspranget. Sjømatbedriftene har satt handelspolitikk og eksportarbeid høyt på dagsorden og skal blant annet ha møte med Utenriksdepartementet om temaet neste uke. Vi skal bidra konstruktivt med å gi regjeringens strategi et godt innhold for å ivareta sjømatnæringen. Men vi trenger utvilsomt sterkere lut enn det regjeringen legger opp til, og vi trenger et tydeligere ansvar for det overordnede strategiske arbeidet i handelspolitikken, enn hva det legges opp til, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør.