Sjømatnæringen ga 13 000 nye distriktsarbeidsplasser det siste året

Pressemelding fra Sjømatbedriftene

Sjømatnæringen opplevde en sterk vekst i fjor. Antall sysselsatte økte med 13.000 personer sammenlignet med året før. Næringen bidrar med hele 106.000 sysselsatte – direkte og indirekte. Når man regner med ringvirkninger, var verdiskapingen var på 120 milliarder kroner. Skatteeffekten utgjorde 34 milliarder kroner. Dette står i en ny rapport fra Menon Economics, Nofima og Norce. Veksten i havbruksnæringen er den største vekstdriveren.

-Forslagene fra regjeringen med økt produksjonsavgift, innføring av naturressursavgift, grunnrentebeskatning for havbruksnæringen -i tillegg ny verdsetting av oppdrettstillatelser – er åpenbart dramatisk for næringen som har vært den største vekstdriveren. De politiske forslagene er brå, harde, og brutale. Ikke bare for havbruksnæringen, men for hele verdikjeden, kommunene, og landets felles velferd, sier en oppgitt Robert H. Eriksson.

Holmøy Eriksson viser til at skattebidraget fra sjømatnæringen finansierer alle heldøgns pleie- og omsorgsplasser i hele landet, eller 255 000 elever på barne- og ungdomskolen.

– I følge rapporten har ingen andre næringer større betydning for sysselsettingen i distriktene enn sjømatnæringen. Samtidig er det et faktum at sjømatnæringen er av de viktigste bidragsyterne til landets velferd. Det bør være i politikernes interesse at næringen fortsetter med et, enda  større, bidrag til fellesskapet. Særlig for fremtidige generasjoner, sier Eriksson.

Rapporten viser at investeringer, på lang sikt, er en forutsetning for å skape økt velstand og økt velferd i samfunnet, gjennom utbygging av produksjonskapasiteten og økt produktivitet.

Investeringene i sjømatnæringen har vokst betydelig siden 2004. Særlig har de vokst de siste ti årene. Mens de samlede investeringer var i underkant av fire milliarder kroner i 2004, hadde investeringene vokst til 37 milliarder kroner i 2021.

– Ser vi på regjeringens forslag til grunnrenteskatt, så har den allerede bidratt til at havbruksselskapene har utsatt eller avlyst investeringer for omtrent 28 milliarder kroner. Det er klokkeklart at dette får betydelige konsekvenser lokalsamfunnene og arbeidsplasser – ikke bare for havbruksnæringen, men også for leverandørindustrien, sier Robert H. Eriksson.

Holmøy Eriksson fremholder at private bedrifter, og det private eierskapet, er norskekystens livsnerve. Han viser til at Norge i årene fremover vil bli mer avhengig av kystens næringsliv.

– Kytskommunene og -distriktene er avhengig av private bedrifter, og privat eierskap, for å kunne beholde bosetting og livsgrunnlag. Det er skuffende at en regjering, med SP ved roret, ikke evner å ta dette innover seg.

– Jeg skjønner at de store, statlige bedriftene, og de tunge statlige embetsverkene, som er etablert i de store byene, særlig konsentrert om Oslo, må finansieres ved blant annet skatteinntekter fra private bedrifter. Men her sender de regningen til én næring. Kanskje burde regjeringen heller kuttet i offentlige utgifter, avslutter Robert Holmøy Eriksson fortvilt.

For ytterliggere kommentarer ta kontakt med Robert H. Eriksson på telefon 95 06 87 97.