Utsetter kåring av Norges beste sjømatkommune

Sjømatnæringens betingelser og rammevilkår bestemmes ikke bare av nasjonale politiske beslutninger gjennom vedtak i Stortinget og i regjeringen. Kommunene er svært viktig for at sjømatnæringen skal kunne vokse og drives godt.

Sjømatbedriftene ville derfor sette kommunene under lupen før årets kommunevalg. De hadde på forhånd plukket ut de 50 største sjømatkommunene i Norge, og satte deretter i gang en undersøkelse blant næringens aktører, med mål om å kåre den beste av dem.

Jevnt i toppen
Sjømatbedriftene har gjennomført en undersøkelse blant aktører i næringen, samtidig som de har innhentet relevant grunnlag fra offentlig tilgjengelig informasjon, som blant annet befolkningsutvikling, nivå på skatter, avgifter og gebyrer, og til og med har de sett på vedlikeholdsetterslepet på det kommunale veinettet som en del av grunnlaget. – Vi vet at sjømatnæringen er helt avhengig av god infrastruktur, for at fisken ikke skal møte på unødige hinder på sin vei ut til verdensmarkedet, forteller Eriksson.

Det er mange momenter som har betydning for at en kommune skal kunne stikke av med denne tittelen. Vi trenger derfor noe bedre tid, til å gå noen ekstra runder i toppen – hvor det er veldig jevnt blant kommunene. Vi kan avsløre at vi nå har kokt dette ned til 10 kommuner som vi nå må studere litt nærmere før vi kan avgjøre hvilken av de som stikker av med den jeve tittelen «årets sjømatkommune», forteller Eriksson entusiastisk.

Kommunen som kan titulere seg som årets sjømatkommune 2023 blir en av disse kommunene – fra nord til sør: Båtsfjord, Hammerfest, Senja, Harstad, Vestvågøy, Nærøysund, Frøya, Hitra, Kinn og Austevoll.

Eriksson påpeker at det er veldig forskjellige kommuner som har havnet på topp 10 i konkurransen. Havbruksnæringen er tungt representert i flere av kommunene, men det er samtidig også kommuner som ikke har så sterkt innslag av havbruksnæringen, men som huser en sterk tradisjonell fiskerinæring, sier Eriksson.

Håper på konkurranse–
Jeg håper jo at denne kåringen kan bidra til å sette kommunens rolle – og hvor viktig den er for sjømatnæringen, mer på dagsorden. Også håper jeg jo at kommunene kan konkurrere seg imellom om å være den beste kommunen for vår viktigste fremtidsnæring i årene som kommer, sier Eriksson.

Heder og ære
Vi vil invitere ordførerne fra kommunene som til slutt står på pallen som de tre beste til å komme på Sjømatdagene. Der vil vi kåre den beste av de fra scenen som en del av programmet vårt. Vinneren vil hedres med både heder og ære, og en pris under Sjømatdagene – som jo tross alt er næringens viktigste møteplass, avslutter Eriksson.