Fjern «sjalusiskatten» på norsk eierskap

 Under Senterpartiets landsmøte i vår uttalte partiet at de ville løfte opp og slår ring rundt det private norske eierskapet. Og de understreket sitt budskap om at det har noe å si hvor eiermiljøene sitter.

Tidligere nestleder og statsråd, Ola Borten Moe, uttalte den gang: «Så mye som mulig av den private investeringskapasiteten må virke i Norge. Det er viktig for utviklingen av det norske samfunn, og verdiskapningen og nye arbeidsplasser.»

-Skal Senterpartiet og regjeringen ha et snev av troverdighet må de vise det i form av konkret handling – flotte og fagre ord har vi sluttet å tro på. Derfor har Sjømatbedriftene en klar forventing om at det legges frem en skattepakke for å fremme privat norsk eierskap, sier Eriksson.

Han viser til at dagens regjering har økt både formueskatten og skatt på utbytte dramatisk de to siste årene.

-Utbytteskatten bør reduseres kraftig, og formueskatten, som ikke er annet enn en «sjalusiskatt» for norsk privat eierskap bør fjernes, sier han.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør trekker frem det skattetyranniet norsk havbruksnæring har blitt utsatt for de siste årene er som et kraftig spark under beltestedet for næringen. Samtidig har regjeringen gjort det gunstigere for utenlandske selskaper å komme hit og drive med super-lav skatt.

-Jeg skjønner rett og slett ikke regjeringen og deres støttepartiers iver etter å straffe norsk eierskap, og samtidig legge til rette for at den amerikanske giganten Appel, skal ha et langt gunstigere skatteregime i Norge enn hva som er tilfelle for norske lakseprodusenter. Havbruksnæringen har fått en ekstraskatt på 25 pst. oppå vanlig selskapsskatt som er 22 pst. I tillegg må oppdrettsselskapene betale produksjonsavgift for hvert kilo laks de produserer, pluss betaling til staten for ny produksjonskapasitet. Dette går utover både verdiskapning, investeringer og arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Vi må slutte med å være så fordømt sjalu ovenfor norske eiere som lykkes, vi trenger flere næringslivseiere som lykkes ikke færre, det er på den måten Norge blir rikere, og det blir mer til fordeling, avslutter Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.