Spent på utviklingstillatelser – VERSJON 2.0
Foto: Svein Eivind Gilje, Lars-Heine Kåsa og Gisle Andre Enstad
Engesund Fiskeoppdrett er en av mange oppdrettsselskap som fikk avslag på sin utviklingskonsesjon søknad. De har gjort seg noen refleksjoner rundt flere av prosjektene som har fått godkjenning, og stiller spørsmål ved om noen av prosjektene faktisk kommer næringen til gode.
Vi er selvfølgelig skuffet over at vårt konsept ikke ble tildelt utviklingskonsesjoner, men vi er positiv til utviklingstillatelser, og det er viktig å finne gode teknologiske løsninger for lus og rømming sier Svein Eivind Gilje, daglig leder i Engesund fiskeoppdrett. Det er fornuftig å få i gang prosjekter med verdi for næringen, og med konsesjoner som gulrot i ordningen, ser vi at næringen virkelig har løftet innovasjonstakten.
Hensikten med utviklingskonsesjonene er at prosjektene skal komme næringen til gode, men når noen av prosjektene fordrer investeringer i milliardklassen, så er det ytterst få bedrifter som kan nytte seg teknologien, legger Lars-Heine Kåsa til. Oppfyller da ordningen noe av hensikten? spør han retorisk.
Kysten og fjordene blir bærebjelken for norsk oppdrett fremover, og da er det viktig å finne løsninger som gjør at disse områdene utvikler seg. Engesund Fiskeoppdrett holder til i produksjonsområde 3 og 4, som har fargen rød i trafikklysordningen, og Svein Eivind og Lars-Heine vet hvor krevende det er med oppdrett i disse områdene. Det er vanskelig å drive som før, rammevilkårene endres og som en liten oppdretter blirhverdagen tøffere og tøffere. Vi lever av å produsere laks, og prøver å ha fisk i sjøen til enhver tid, men det er vanskelig med strenge reguleringer og biologiske utfordringer, samt at vi føler rammevilkårene endres fra tid til annen som gjør det mindre forutsigbart for oss små. De store helintegrerte har en helt annen fleksibilitet, og kan utnytte fordel med konsern-MTB som gir de store driftsfordeler og en annen forutsigbarhet. Vi små har ikke denne muligheten eller fleksibiliteten.
Derfor ønsker vi at neste runde med utviklingskonsejonene skiller mellom offshore prosjekter, og kystnære prosjekter. Dette gjør at man kan begynne å nytte områder som i dag ikke kan brukes, samt at kystnære prosjekter mest sannsynlig vil ha et annet kostnadsbilde enn offshore, og dermed blir tekno- logien mer tilgjengelig for næringen. Kystnære konsepter kan også kombineres med konsesjoner på land. Landanlegg har den fordel at de kan avlaste MTB i sjø. Denne effekten får man ikke med lukkede anlegg. Ved å ta i bruk lukket teknologi, må man i dag bruke av egne konsesjoner.
Et annet viktig element som må opp til vurdering ved en ny runde er at det finnes en grense for hvor mange nye anlegg og konsepter som kan implementeres. Fra første runde er det godt over 80 søknader som har fått avslag. Vi deler Jostein Refsnes tanke om å ta en ny vurdering i avslåtte søknader ved utviklingstillatelser versjon 2.0. Refnes drøftet dette som ordstyrer under en debatt på konferanse om utviklingstillatelser hvor blant annet statssekretær Roy Angelvik deltok.
Tirsdag 17. september ble det holdt en konferanse om utviklingskonsesjoner på Næringens hus i Oslo, og Roy Angelvik var klar på at det ikke er noe prosess på ny runde med utviklingskonsesjoner enda. Han informerte at det fortsatt er søknader under behand- ling og vi må bli ferdig med disse først, før vi kan se på hvordan en eventuell ny runde med utviklingskonse- sjoner skal bli. Den politiske plattformen til regjeringen, kjent som Granavolden-plattformen er tydelig på at de skal bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.
Så vi i Engesund Fiskeoppdrett er spent på neste runde med utviklingskonsesjoner. I den store sammenheng ønsker vi at konsepter får en grundigere vurdering i forhold til hvordan konseptet kan være med å løse utfordringer i for eksempel produksjonsområde 3 og 4. Med Engesund sitt konsept vil fisken vokse i et lukket anlegg frem til den er 1,5kg, før den settes i matfiskanlegg. Dette vil gi en betydelig bedre utnyttelse av dagens lokaliteter, og vil være en løsning for manglende tilgang til arealer. Biomasse vil ha kortere eksponering i sjø som gir vesentlig fordel mot lusepåslag, reduserer antall behandlinger av fisken og redusere sykdomsspredning. Konseptet kan bidra til økt produksjonsvekst i PO3 og PO4 eller andre produksjons- områder som har rødt lys. Regjeringen har ambisiøse vekstplaner innen 2050, og det må selvfølgelig skje på en bærekraftig måte. Vi i Engesund er overbevist om at vårt konsept tilfredsstiller løsninger som fremmer vekst på en bærekraftig måte, sammen med mange andre søknader som fikk avslag.
Andre aktuelle saker
Påmelding til Sjømatdagene 2025 er nå åpen!
Bli med på Sjømatdagene 2025 på Scandic Hell i Stjørdal! Vi har gleden av å invitere alle med interesse for sjømatnæringen til årets store begivenhet – Sjømatdagene 2025, som finner sted på Scandic Hell i Stjørdal. Programmet byr på engasjerende foredrag og rikelig...
Sjømatbedriftene: -Ber Sivertsen Ness innføre forsøksordning på sesongtilpasset MTB
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, ber politikerne om å komme på banen og innføre en prøveordning med «sesongtilpasset MTB». Han mener manglende fleksibilitet får negative konsekvenser i form av...
Sjømatbedriftene styrker laget med Adrian Jørgensen
Sjømatbedriftene styrker laget ytterligere og har ansatt Adrian Jørgensen i den nyopprettede stillingens som organisasjonsrådgiver For de aller fleste er Adrian Jørgensen kjent som artist. Han har deltatt i TV-sendte musikkonkurranser som X Factor, The Voice – Norges...
Overleverte forslag om nullutslippsteknologi til Statsråden
Foto: Johan Martin Krûger, Sjømatbedriftene Sjømatbedriftene overleverte onsdag et helhetlig forslag til forskrift og høringsuttalelse om nullutslippsteknologiordning til fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss. Forslaget gir statsråden mulighet til raskt å...
Ta kontakt
Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring
Få nyhetsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.