Lindis Aune er daglig leder i HitraMat
Foto: Hitra-Frøya

Lindis Aune ble valgt til nestleder i Sjømatbedriftene under årets landsmøte. Til daglig finner du henne på Kuøya hvor hun er daglig leder hos HitraMat. Hun omtales som en erfaringsrik og blid leder med masse energi.

Lindis er en ekte Hitraværing. Hun vokste opp på Fjellværsøya ved sin onkels gård. Hun smiler lunt og beskriver seg selv som en ekte fiskebonde.

1970-tallet ble innledet med et politisk jordskjelv, nemlig EF-striden (EU). Den bitre kampen endte med et nei i folkeavstemningen i 1972. Dette tiåret omtales i norsk samfunnshistorie som en overgangstid til noe nytt. Mange betegner det som en smertefull vandring. Mediene ble fristilt − avisene fra partiene og etermediene fra staten. Nye saker som miljøsaken og arbeidsmiljøet ble satt på dagsordenen. Abortsaken og en ny radikal feminisme skapte politisk strid. Den nye innvandringen fra fremmede kulturer startet. Velferdsstaten og enhetsskolen, som ble betraktet som store landevinninger, kom under kritikk for ikke å «levere». Dette var tiåret ABBA fikk sitt store interna- sjonale gjennombrudd og vant Eurovision Song Contest i 1974 med sangen «Waterloo», og hvor Magne Myrmo ble den siste VM-vinner på treski.

Kort sagt, nettopp som det syntes at målet for samfunnsutviklingen var nær, virket det som taket glapp. Stilt overfor mange nye utfordringer ble 1970-årene preget av famling og usikkerhet.
På Hitra gikk en blid og energisk jente med slengbukse og fargerike blomster på blusen, og nynnet til ABBAs «Waterloo», da hun gikk inn skoleporten for første gang.

 Hvordan vil du beskrive oppveksten?
Lindis trekker pusten. Det blir stilt i noen sekunder, så smiler hun lurt:

 Oppveksten bærer nok preg at det var langt til nærmeste nabo. Som eneste jente i en søskenflokk på fire hadde jeg en flott oppvekst med nærhet til naturen og mange kreative påfunn med oppfinnsomme brødre. Arbeidsmoral og familieverdier står sterkt i meg, samt interessen for tradisjoner innen både håndverk og matkultur, sier den nyvalgte nestlederen før hun fortsetter:

Jeg er tilhenger av storfamilien, frivillig innsats og samfunnets evne til å løfte i flokk. Samtidig har jeg alltid vært en matematiker og lesehest, jeg hadde stor glede av utdanning og møtet med nye mennesker i studie- sammenheng, utdyper hun. Etter at Lindis hadde avlagt eksamen hovedfag i kjemi jobbet hun noen år som høyskolelektor ved Høy- skolen i Hedmark og deretter det som den gang ble omtalt som Norges teknisk høyskole (NTH). En kjemikalieallergi satte et brått punktum for karrieren. Det ble omskolering og ut kom revisoren Lindis. Etter noen år i PWC gikk reisen til økonomisjef ved Norsk Kylling på Støren, før nesen ble vendt hjem mot Hitra.

Hva førte deg til HitraMat?
Først vil jeg understreke at jeg har vært heldig som har hatt mange gode arbeidsgivere. Men for å svare på spørsmålet: Vi hadde bestemt oss for å flytte til Hitra, og det var helt tilfeldig at jeg kom over hjemmesida til HitraMat – der de søkte etter økonomisjef. Jeg ringte Anton Fjeldvær, og kjemien satt umiddelbart. Det måtte bare bli slik. Siden den gang har det vært en flott reise, sier Lindis Aune.

Et friluftsmenneske

I fritiden elsker hun å være ute i frisk luft. Vi har et småbruk. Det blir mye stell av dyr, arbeid i hagen og gåturer i fjellet. Alt dette er for meg balsam for kropp og skjel, spesielt når du tilbringer mange timer på et kontor, sier hun, før hun legge til at hun elsker å lage mat som nytes med familie og gode venner. Det er noe hun omtaler som gir stor verdi i en travel hverdag.

Hva brenner du for innen sjømatnæringen?
Det er viktig å huske at vi bor midt i matfatet, så det å høste havets ressurser på en bærekraftig måte er noe jeg brenner for. Jeg er sterk tilhenger av at det skal være mulig å bo og livnære seg langs hele kysten, og viktigheten av at sjarkfiskeren skal bestå, sier hun. 

Hun poengterer videre at geografien vår gir utfordringer som myndighetene må jobbe sammen med næringa for å løse. Hun trekker frem samferdsel, føringstilskudd, kommunikasjon m.m.

Jeg blir ofte frustrert over at det offentlige alltid har mer fokus på kontroll enn samarbeid. Dette preger hverdagen i møte med både mattilsyn, direktorat, osv.: Det er udiskutabelt at vi skal drive lovlig og redelig, men jeg savner sunn fornuft, praktiske løsninger og serviceinnstilling. Og de som synlig jukser – jeg er ikke sikker på om dagens virkemidler faktisk virker, sier hun, mens vi kan se hun bobler nesten over av engasjement.

Lindis Aune har nå gått på som nestleder i Sjømatbedriftene. Med det vervet sitter hun godt plassert i ledelsen blant de tillitsvalgte i organisasjonen. Jeg tar en god slurk av kaffen før jeg drister meg til å stille neste spørsmål:

Hvilket inntrykk har du av organisasjonen som du nå er både nestleder i og leder av bransjeutvalget for fangstbasert industri?
Skal jeg være dønn ærlig, synes jeg den har vært lite synlighet og hatt begrenset kommunikasjon med medlemsbedriftene, om man ser seg tilbake. Men jeg vil samtidig understreke at de siste par årene har Sjømatbedriftene vist en positiv utvikling, og jeg har tro på at vi kan bli et viktig talerør og en viktig kompetansepartner for medlemsbedriftene, sier Lindis Aune.

Jeg blir det svenskene kaller nyfiken. Her sitter jeg med en dame som over en lengre periode har betraktet organisasjonen fra utsiden. Så bestemte hun seg for å involvere seg, delta aktivt og bidra til å gjøre en forskjell. Hun nøyde seg ikke med ett verv, hun fant ut at det var like greit å hoppe i det med hud og hår. Jeg stiller spørsmålet:

Hva fikk deg til å si ja til å bli både nestleder og leder av hvitfisk utvalget?
– Som sagt, en viss frustrasjon over næringens politiske rammebetingelser gjør at jeg har lyst til å prøve å få til endringer. Samtidig har jeg lyst til å forstå mer av hele bildet, både på sjøside, mottak og marked. Så håper jeg, naturlig nok, at jeg kan bidra til å gjøre organisasjonen enda bedre rustet til å ta tak i de områdene der næringa føler at det butter, sier den nyvalgte nestlederen.

Intervjuet begynner å nærme seg slutten. Alt tyder på at Sjømatbedriftene har gjort et godt og riktig valg ved å få Lindis Aune inn i tillitsmannskorpset. Hun virker svært resultatorientert. Hun har tydelig ambisjoner for både Sjømatbedriftene som organisasjon og sjømatnæringen som næring. Mens jeg super i meg siste slurken av kaffen, stiller jeg spørsmålet:

Hvordan tror du dine venner vil beskrive deg?
Flink jente, sier hun og ler, før hun fortsetter: – Jeg håper og tror at de vil omtale meg som en person  med mye energi, god til å lage mat, prater mye og kan være brutalt ærlig, sier hun.

“