Norge har eksportert 207 000 tonn sjømat for 9,8 milliarder kroner i januar. Volumet var på samme nivå som samme måned i fjor, mens verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

– Sjømatåret starter med en historisk høy eksportverdi i en januarmåned for norsk sjømat. Etterspørselen etter norsk laks øker i alle regioner, og gjennomsnittsprisen er betraktelig høyere enn i samme periode i fjor. For hvitfisken bidrar økte volumer og priser på ferske produkter til verdiveksten. Vi ser også at det er en verdiøkning for ørret, sild og makrell. Verdiveksten skyldes også en svak norsk krone mot de viktige valutaene, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Sjømatrådet.

Enorm verdivekst for lakseeksporten
Norge har eksportert 88 000 tonn laks til en verdi av 6,8 milliarder kroner i januar. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i januar var 75,86 kroner per kilo, sammenlignet med 62,44 kroner per kilo i januar i fjor.

Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i januar.

– Etterspørselen etter norsk laks økte sterkt i januar. Det er sterk verdivekst til alle regioner, med 22 prosent verdiøkning til EU, 20 prosent til Asia og 23 prosent til Nord-Amerika. Volummessig er det en svak nedgang på 3 prosent til Asia. Denne nedgangen ser vi først og fremst i sammenheng med forskyvning av kinesisk nyttår i forhold til fjorårets feiring , sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Mesteparten av fersk laks til Kina konsumeres i food service. Ettersom innbyggere er oppfordret til å holde seg hjemme, på grunn av Coronavirus-utbruddet, påvirkes etterspørselen fra restauranter. En mulig effekt i tiden med begrenset utendørsaktivitet er en dreining mot økt hjemmekonsum, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

Stor volumvekst for ørrete
Norge har eksporter 5 700 tonn ørret til en verdi av 356 millioner kroner. Volumet økte med 45 prosent, mens verdien økte med 94 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med januar i fjor.

Ukraina, USA og Thailand var våre største marked for ørret i januar.

Kjempestart for skrei-eksporten
Norge har eksportert 6 100 tonn fersk torsk, inkludert skrei til en verdi av 328 millioner kroner. Det er en økning i volum på 32 prosent, mens verdien økte med 103 millioner kroner eller 46 prosent fra januar i fjor. Av dette utgjør skrei 1 100 tonn som er en økning på 21 prosent. Eksportverdien av skrei var på 66 millioner kroner som er opp 16 millioner kroner, eller 33 prosent fra samme periode i fjor.

Danmark, Nederland og Polen er største mottakere av fersk torsk i januar.

– Tradisjonen tro starter januar med prisvekst på fersk torsk, både til fisker og ute i markedene. Det er høy etterspørsel etter fersk torsk allerede tidlig i januar før fangstene kommer skikkelig i gang. Derfor får vi en forventet prisvekst. Når fangstmengdene øker utover i sesongen, vil prisene normalt sett falle, noe vi allerede har fått signaler om fra markedene. De siste fem årene har eksportprisen på fersk hel skrei falt med 18 til 30 prosent fra januar til februar, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Nedgang i eksporten av fryst torsk
Norge har eksportert 5 100 tonn fryst torsk til en verdi av 231 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 48 prosent mens verdien falt med 162 millioner kroner, eller 41 prosent.

Storbritannia, Kina og Polen er de største mottakerne av fryst torsk i januar.

– Reduksjonen i eksporten av fryst torsk skyldes i all hovedsak reduserte landinger av fryst råstoff, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd. 

Stabil eksportverdi for klippfisken
Norge har eksportert 8 600 tonn klippfisk til en verdi av 408 millioner kroner. Volumet falt med 8 prosent, mens verdien er uendret fra januar i fjor.

Brasil, Portugal og Den Dominikanske Republikk var våre viktigste markeder i januar.

– Det er fortsatt prisene som driver verdiveksten for klippfisk. Volumene faller for de to største artene, sei og torsk, spesielt sei. I januar kjøpte Brasil 50 prosent av klippfisken fra Norge og er dermed det største markedet. Den brasilske valutaen real har svekket seg de siste årene, også mer enn den norske krona det siste året, og trenden fortsetter inn i 2020. Dette gjør at prisveksten er høyere i brasilianske real enn den er i norske kroner, noe som påvirker etterspurt mengde, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.

Stor økning i både verdi og volum for saltfiskeksporten
Norge har eksportert 1 300 tonn saltfisk til en verdi av 62 millioner kroner. Volumet økte med 57 prosent, mens verdien økte med 23 millioner kroner, eller 58 prosent, mot januar i fjor.

Portugal, Italia og Hellas var våre viktigste markeder i januar.

– Saltfiskeksporten har økt i januar, etter spesielt lave volumer i hele fjor. Det er særlig volumene av hel torsk som øker, til noe høyere priser. Prisen økte med 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor til over 56 kroner per kilo, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd. 

Sterk verdivekst for både sild og makrell
Norge har eksportert 34 300 tonn sild til en verdi av 332 millioner kroner i januar. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 47 millioner kroner eller 17 prosent.

– Det har vært noe økning i gjennomsnittlig eksportpris til flere markeder både i Europa og i Afrika, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

Polen, Litauen og Tyskland var de viktigste markedene for sild i januar.

Norge har eksportert 26 500 tonn makrell til en verdi av 439 millioner kroner. Volumet økte med 17 prosent, mens verdien økte med 68 millioner kroner, eller 18 prosent.

Sør-Korea, Kina og Japan var største mottaker av makrell i januar.

– Gjennomsnittsprisen på eksporten har vært relativt stabil, men det har vært noe prisendringer til ulike markeder. Prisendringer til ulike land skyldes delvis endrede produktsammensetning.

Sør-Korea, Kina og Japan var største mottakere av makrell i januar, og disse markedene har også vært de som har tatt imot den største delen av økningen i eksporten, sier Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

Stor reduksjon i eksportvolumet av reker
Norge har eksportert 921 tonn reker til en verdi av 75 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 50 prosent, mens verdien falt med 35 millioner kroner, eller 32 prosent, fra januar i fjor.

Sverige, Storbritannia og Finland var de største markedene i januar.

– Fallet i volumet skyldes redusert eksport av rå reker, mens eksporten av fryste pillede reker er på samme nivå som tidligere år. Eksporten av rå reker svinger veldig og er blant annet avhengig av fangstforhold. Redusert eksport av rå reker forklarer også økningen i gjennomsnittsprisen, sier Frank Isaksen, sjefanalytiker i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for kongekrabbeeksporten
Norge har eksportert 233 tonn kongekrabbe til en verdi av 76 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 2 prosent, mens verdien økte med 6 millioner kroner, eller 9 prosent.

Sør-Korea, USA og Japan var de største mottakerne av kongekrabbe i januar.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet