Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, ber fiskeri- og sjømatministeren om å lete frem Ja-stemplet og bruke det uten blygsel når han nå behandler klagene på utviklingskonsesjoner.

I morgen legger finansminister Jan Tore Sanner (H) frem regjeringens reviderte nasjonalbudsjett. Et revidert budsjett som vil se totalt annerledes ut enn hva man forestilte seg for bare tre måneder tilbake.

Regjeringens krisetiltak i forbindelse med koronasituasjonen har frem til nå kommet på om lag 300 milliarder kroner. Selv om det er for tidlig å slå fast hvilke tiltak som har fungert etter hensikten og hvilke som ikke har det, så viser det uansett med tydelighet at regjering har evnet å iverksette motkonjunktur politikk raskt og effektivt.

– Sjømatbedriftene vil gi honnør til regjeringen for hvordan man de ha håndtert krisen så langt. De har vært på, og hovedinntrykket er at de har kommet med krisepakker raskt, sier Eriksson.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør mener havbrukssektoren på en enkel måte kan bidra til økte investeringer og bedre økonomien, bare regjeringen tillater det.

– En rekke havbruksselskap har søkt om å få utviklingskonsesjoner. Mange av disse har blitt avvist fra Fiskeridirektoratet. En rekke vedtak er påklaget fra selskapene, og ligger nå til ankebehandling hos departementet. Jeg mener statsråden bør lete frem

«Ja-stemplet». Her er det selskaper som er villige til å investere. I den tiden vi nå er inne i bør de selvsagt få lov til det. Dette vil gi økte investeringer, økt verdiskapning, og arbeidsplasser, sier Sjømatbedriftenes administrerende direktør.

Med den største arbeidsledigheten vi har opplevd i moderne tid bør det etter Sjømatbedriftene være en selvfølge at man tillater bedrifter som ønsker å invester for fremtiden.

– I stede for å sysle med tankene om innføring av særavgifter som arealavgift bør man heller legge til rette for at man raskt iverksetter en ny runde med utviklingskonsesjoner. Her er jeg og Sjømatbedriftene villige til å diskutere konkrete og realistiske krav for hvordan man kan legge nye kriterier til grunn for å løse noen av dagens utfordringer knyttet til rømming, og dødelighet. La pengene bli i selskapene og legge til rette for økte investeringer som igjen vil gi en mer bærekraftig produksjon, og økt produksjonsvekst. Det er dette som vil bygge Norge for fremtiden, sier Robert Eriksson.

Ber om like permitteringsregler

Sjømatbedriftene er skuffet over at fiskeindustrien ikke har fått de samme permitteringsreglene som det øvrige næringslivet.

– Dette er rett og slett forskjellsbehandling. Her har jeg forventninger til at regjeringen retter opp dette i revidert nasjonalbudsjett. Om så ikke skjer vil jeg henstille til finanskomiteen til å ta grep. I det store og hele snakker vi her om småpenger. Her står både LO, NHO og Sjømatbedriftene sammen, og jeg mener dette er en sterk allianse det er verdt å lytte til, avslutter Eriksson.

For ytterligere kommentarer kan undertegnede nås på telefon 95 06 87 97