Innspill til Fiskerikontrollutvalget

Utvalget for fangstbasert industri i Sjømatbedriftene har i prøvd å sette noen svar på dine spørsmål, ref. brev av 27.6.18.
Vi gjør oppmerksom på at svarene ikke er rangert, ikke syntes vi det var nødvendig i denne omgang å gå dypere inn med begrunnelser for våre innspill. Utvalget prøvde heller å samle opp flest mulig punkter som forhåpentligvis vil danne diskusjon i fiskerikontrollutvalget arbeid.

Fiskerikontrollutvalget ber om svar på følgende spørsmål.
1) Hva er de største utfordringene i dagens fiskerikontroll, sett fra deres ståsted?

For lite ressurser for fysisk kontroll i Direktoratet,
Manglende rangering, risikoanalyse,
Kontroll der det er lettest for myndighetene,
Kontrollene må konsentreres på det som kan etterprøves – journalføring er ingen ressurskontroll men ressurssløsing!
Manglende vilje til risikovurdering,
Kontrollene er forutsigbare,
For lite stikkontroll på grensen.

– Hvor er risikoen særlig stor for lovbrudd (manglende etterlevelse), og hvorfor?

Risiko er størst hos de store aktører på land og på sjøen; store volumer gjør det lettere
til å skjule lovbrudd,
sesongfiske, store volumer og tidsfrister,
overgang fra båt til kai, omregningsfaktorer kontra reell vekt,
garnfisket –størst i utkast og problematisk å kontrollere,
eierskifte av fisk ved egenovertakelse? Salget flyttes fra kaia og inn i landet,
Småskala.- direktesalg.

– Hvor er risikoen for ulike konkurranseforhold i næringen størst, og hvordan spiller de
ulike omsetningssystemene inn her?

Konsekvent anvendelse av illegale metoder forandrer konkurranseforhold,
Ombordproduksjon følges nesten ikke opp av Mattilsynet, Salgslagene og Direktoratet,
Ingen NOX avgift for ombordproduksjon,
Integrerte selskaper,
Egenovertakelse,
Ambulerende kjøpetillatelser.

– Er det forhold i regelverk, myndighetenes verktøy, kapasitet eller organisering som gir særlige utfordringer og som kan forbedres?

Havressursloven må følges opp,
Sjøsiden kan etablere seg på land, industrien kan ikke etablere seg på sjø,
Koordinering av etatene; Mattilsynet, salgslagene, Direktoratet, Skatte. – og Tollmyndigheter mangler samkjøring og felles risikoanalyser,
Salgslagene eies av fagforeninger; Fisken er en felles ressurs og bør ikke bare forvaltes men også omsettes av et offentlig salgslag,
Kompetansen i tilsynene og forvaltningen er spredd og lavt, ekspertisen bør samles.

2) Hvilke nasjonale og internasjonale utviklingstrekk vil kunne endre risikobildet, premissene for næringen og ressurskontrollen i framtida?

AIS for alle som tar opp fisk,
Bruk av ny teknologi,
Råstoff sendes ut av landet og utenfor kontroll og konkurrerer på samme marked med nasjonal tilvirkede produkter,
Utenlandske landinger av norske båter og kvoter,
Bruk av en fleksibel og reell omregningsfaktor for industrien, men fast og omforent omregningsfaktor for bestands. – og kvoteberegning,
Forandringer i toll og tollavregning,
Utenlandske båter er utenfor kontroll og kan forholde seg til andre regler og kutymer,
En økende knapphet på fiskeriressurser vil øke faren for kriminalitet.

– Hvordan møte krav om sertifikater og sporbar dokumentasjon fra markeder og andre lands myndigheter?

Sertifiseringskravene fra div. markeder bør møtes med et norsk sertifikat (tilsv. MSV, Global Gap), MSC revisjoner er unødvendig for norsk fisk, fordyrende og konkurransevridende,
Catch Certificate virker ikke i kontrolløyemed for norsk fisk, myndigheter må utarbeide en felles godkjenning av CC,
Landingsforskriftene og norske kvalitetskrav må settes i fokus i eksportmarkeder og i kommunikasjon med kundene.

3) Har dere konkrete innspill til de tre hovedoppgavene som utvalget er gitt i henhold til mandatet? (ny teknologi, vurdere roller, ansvar og kompetanse, behov for regelverksendring)

Faglig kompetansekanalisering av Mattilsynet, Direktoratets kontrollenhet, Salgslagene og Skatt- og Tollmyndighetene: Etter modell fra SUA – kontorene i kampen mot arbeidslivskriminalitet, bør kreftenes slåes sammen til en slagkraftig enhet rettet mot kriminalitet i blå sektor,
Generell kompetanseheving,
Fisk må veies og seddelføres i den tilstand den går over kaikant (overgang salg/kjøp),
Omregningsfaktorer må ikke være konkurransevridende. (innfører forskjell mellom en faktor for bestandsberegning og en reell omregningsfaktor på anlegg), differansen i faktor under vinterfiske er gonader, ikke fisk,
Straff- manglende etterlevelse må reageres på med inndragning av kvoterettighetene som kan fordeles igjen,
Fysiske kontroller må gjennomføres oftere, det næringen ikke trenger er flere kontrollrutiner og skjemaer,
Kontrollrutiner må være mulig å etterleve,
Paragrafer som ikke er mulig å gjennomføre i praksis, ved større leveranser av «kassefisk» må dette være mulig å gjennomføre i praksis. Eksempelvis «fortløpende veiing av all fisk», må tilpasses bedriftenes og ikke kontrollørenes behov, eksempel paragraf 5, veieplikt, må gi anledning for snittveiing. Fortløpende veiing av all «kassefisk» er ikke gjennomførbart og svært kvalitets forringende,
Det må ikke være rom for regelinterpretasjoner fra kontrollør til kontrollør,
Det bør ikke være forskjell i salgsbetingelser mellom lagene,

4) Hvilke styrker i dagens kontrollarbeid er det særlig viktig å bevare og bygge videre på?

Tar vare på kompetansen i alle kontrolletatene og flytte disse i en ny enhet,
Utplasser kontrollører om bord på skip med store kvoter.

Ved eventuelle spørsmål står jeg gjerne til disposisjon.

Med vennlig hilsen

Jurgen Meinert, fagsjef tel: 920 45 445