fbpx

Reel omregningsfaktor ved kjøp av torsk i sesongen

På vegne av flere av våre medlemmer ber vi om at Fiskeriministeren instruere Direktoratet om å tillate reelle og etterprøvbare omregningsfaktorer i perioden 1.1.- 30.4.2019 for torsk.

Selv om mesteparten av torsk i sesongen landes rund blir fisken seddelført som sløyd og hodekappet. Fordelen for kystflåten er en bedre utnyttelse av torskekvoten på lik linje med flåten som produserer om bord.

Store mottaksbedrifter har tilpasset seg med egne automatiske sløyelinjer der fiskerne betaler for sløying av fisk før seddelføring.  Dermed kan båtene levere og sløye fisken rask samtidig som landindustrien sikrer seg råstoff til konkurransedyktig pris.

Mottaksbedrifter som ikke har nok ressurser eller ikke fikk dispensasjon til å innføre dynamisk omregningsfaktor kan ikke yte samme service til kystflåten. Båtene må ligge på kai og venter på sluttseddelen frem til torsken er sløyd manuelt. Ventetid i en hektisk sesong er tapt inntekt og er en klar ulempe i forhold til konkurrenter som kan kjøpe sløyd og hodekappet torsk.

Et alternativ er å kompensere båtene prismessig for dårlig utnyttelse av kvoten ved levering av rund fisk. Men dette vil øke råstoffprisen betydelig i forhold til konkurrentene som seddelfører/kjøper sløyd fisk. Riktignok kan torskehoder og gonade kompensere litt for økte kostnader. Problemet er at mindre bedrifter bare i en viss grad kan selge dette mens mottak som sløyer for båtene på land kan kjøpe det som trengs og seddelføres. Dermed svekkes konkuranseevne for mindre anlegg ytterlig.

Vi kan ikke heller se bort ifra at det velges andre og mer kreative tilnærminger mellom kjøpere og selgere av torsken i sesongen. Slike løsninger er ulovlige men etter sigende relativ utbredd.   Tema ble tatt opp under Sjømatdagene i Trondheim der også Norges Råfisklag bekreftet at man hadde kunnskap om praksisen i å dele rundvekten med dagens reelle faktor og multiplisere deretter med 1,5 for kvoteregnskapet.

Sjømatbedriftene mener at det må umiddelbar tillates individuelle omregningsfaktorer for torsk i gyteperioden ved levering av fersk fisk. På den måten kan all torsken seddelføres sløyd og hodekappet og omregnes med den sedvanlige kvotefaktoren på 1,5. Konkurransen om torsken bestemmes dermed ikke fullt så dramatisk av bedriftenes størrelse eller aktørenes kreativitet.

Sjømatbedrifter forutsetter at selger og kjøper garanterer for riktigheten på den dynamiske faktoren på sluttseddel og at tallene er kontrollerbare av myndighetene.  Vi mener at en slik praksis ikke vil ha innvirkning på vårt internasjonale forvaltningsansvar for arktisk torsk eller vil føre til økt bestandsuttak.

Sjømatbedriftene kan ikke se at en fragmentert mottaksstruktur kan opprettholdes på lengre sikt uten å skape like konkurransevilkår for alle mottak. Vi ber derfor Fiskeriministeren å vise viljen til dynamikk; norsk fiskerinæring må forvente at myndighetene sørger for like spilleregler for alle aktører i næringen.

Vi avventer et positivt svar på vårt innspill.

 

Andre aktuelle saker

Påmelding til Sjømatdagene 2025 er nå åpen!

Påmelding til Sjømatdagene 2025 er nå åpen!

Bli med på Sjømatdagene 2025 på Scandic Hell i Stjørdal! Vi har gleden av å invitere alle med interesse for sjømatnæringen til årets store begivenhet – Sjømatdagene 2025, som finner sted på Scandic Hell i Stjørdal. Programmet byr på engasjerende foredrag og rikelig...

les mer

Ta kontakt

Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring

Få nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.