Da stortingsmeldingen ble fremlagt i juni ble det fra regjeringens side solgt ut at dette var et kvotesystem for økt verdiskapning, og hvor man gjorde en rekke forenklinger. Sannheten er at kvotemeldingen gir oss et kvotesystem som knapt nok noen skjønner, det gir økt byråkrati, og økt uforutsigbarhet når det gjelder verdiskapning. Slik åpnet administrerende direktør, Robert Eriksson, sitt innlegg til stortingets næringskomite.

Torsdag forrige uke var det duket for næringskomiteens høring om kvotemeldingen i Stortinget. Alt fra kystfiskere og finnmarkinger, fra Natur og Ungdom til trålerrederier, og sjømatbedrifter kom med kritiske tilbakemeldinger på fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik sitt forslag til ny kvotepolitikk.

Eriksson var tydelig på at Sjømatbedriftene ønsker en poltikk som legger til rette for økt verdiskapning av ressursene i Norge, tilstrekkelig lønnsomhet både på sjø og land, og forenklinger og forutsigbarhet for hele verdikjeden. Han fremholdt videre at politikken måtte bidra til redusert fiskepress, fremme økt kvalitet, økt råstofftilgang og større forutsigbarhet for landindustrien.

Sjømatbedriftene understreket også betydningen for at man evnet å opprettholde en differensiert fiskeriflåte, hvor man hadde en god balanse mellom hav og kyst.

-Regjeringens forslag knyttet til det de kaller økt fleksibilitet gjennom et nytt inn- og utleiesystem, og hvor det opprettes en markedsplass, samt konvertering av strukturkvoter, og opprettelsen av statens kvotebank er forslag som må sees i sammenheng – og ikke hver for seg. I realiteten foreslår regjeringen her en kollekvit lønnsreduksjon for en hel yrkesgruppe, samt at fiskerne må gi fra seg 10% av kvoten for så å leie den tilbake. Dette er ikke annet en snikinnføring av ressursskatt for fiskerinæringen, uttalte Eriksson.

Du kan lese hele høringsnotatet til Sjømatbedriftene ved å klikke her.