fbpx

Miljøkrav fremfor areal-/produksjonsavgift

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, synes ikke at det er åpenbart at arealavgiften regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett er den beste løsningen. I valget mellom grunnrentebeskatning og arealavgift skjønner han at arealavgiften er å foretrekke. Men det finnes også andre og muligens bedre alternativer.

Bilde av kvotemeldingen

Regjeringen foreslo å innføre en produksjonsavgift/arealavgift fra 2021, med 40 øre per kg. produsert fisk. Ifølge regjeringens beregninger vil dette gi 500 mill. kroner årlig til fylke- og kommunene langs kysten.

Sjømatbedriftenes sjef trekker frem at svakheten med arealavgiften er at den gir næringen økte avgifter uavhengig av om selskapet går med overskudd eller ikke. Videre vil ikke en arealavgift løse noen av de utfordringer havbrukssektoren står ovenfor. Verken når det gjelder omdømme, eller miljøutfordringer.

–I fjor var det året med den laveste omdømmescoren for havbrukssektoren. Dette bekymrer meg veldig, og det som bekymrer meg mest er at det er de som tradisjonelt har vært næringens «heia-gjeng» som begynner å snu næringen ryggen. Vi ser også at den fremvoksende generasjonen setter helt andre krav og forventninger til bærekraft. Dette er noe vi må ta på alvor om vi vil eller ikke, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene tror også at en arealavgift vil kunne føre til at flere lokaleide havbruksselskaper har mindre å rutte med i den kommende auksjonsrunden, og at dette kan føre til ytterligere konsolidering i næringen.

– Med den høye startprisen som det nå legges opp til for å kjøpe kapasitetsvekst, vil det med arealavgift bli mindre penger å kjøpe for. Dette kan føre til at man ikke får like vekstmuligheter og at det er selskapene som utgjør ryggraden i norsk havbrukssektor som blir de om kommer dårligst ut. Vi snakker da om familieeide selskap som er lokalt forankret, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene mener arealavgift bør byttes ut med strengere men mer realistiske miljøkrav.

–Vi ber både Stortinget og regjeringen se på en slik modell før man beslutter å innføre en eventuell areal-/produksjonsavgift. Lykkes man på dette området vil det føre til en vinn-vinn for alle parter, sier Robert Eriksson.

Sjømatbedriftene har bedt MENON om å se nærmere på en modell med tydelige men dog realistiske miljøkrav som kan bidra til mer bærekraftig produksjon, mindre rømming, og færre døde fisker i oppdrettsmerdene.

– MENON har beregnet at produksjonsveksten i 2030 vil være 35 642 tonn, mer enn om man legger dagens regime til grunn.   Dette vil gi økte inntekter for havbruksaktørene, vi vil få økt verdiskapning, flere kystarbeidsplasser og ikke minst frigjør vi kapital for selskapene til å investere i ny teknologi. Et slikt forslag er bra for alle sammen. Det gir mer til kommunene, mer til staten, mer til bedriftene og bedre omdømme ved at man løser en del av utfordringene næringen står ovenfor, sier sjømatbedriftenes administrerende direktør.

Eriksson understreker at Sjømatbedriftene man må gjennomføre en grundig prosess med tanke på hvilke miljøkrav som skal iverksettes, men at de er klare for å starte diskusjonen.

Skjønner ikke kommunenes jubel

Nettverket for kystkommunene var tidlig ut og ønsket regjeringens forslag om produksjonsavgift/arealavgift velkommen.

– Jeg skjønner ikke helt at kommunene jubler for regjeringens forslag. Etter mitt skjønn er det ikke mye å juble for at man blir fratatt om lag 16 mrd. kroner totalt i årene frem til og med 2030. Det er riktig som kommunene sier: Regjeringens forslag gir økt forutsigbarhet. Men forutsigbarhet for hva? Svaret er enkelt: Det gir en forutsigbarhet for mindre inntekter til kystkommunene, og en forutsigbarhet for økte inntekter til staten. Dette er så klassisk finansdepartementet som det går an få, sier Eriksson.

I Regjeringens forslag vil man fra 2022 nærmest speilvende fordelingsnøkkelen i havbruksfondet. I dag får kommunene og fylkeskommunen 80 prosent av inntektene fra salg- og auksjonsinntekter, mens staten får 20 prosent. I fremtiden vil staten få 75 prosent, mens kommunene og fylkeskommunene vil sitte igjen med 25 prosent. I tillegg vil kommunene få en årlig arealavgift på 500 mill. kroner.

–Poenget er at det kommunene og fylkeskommunene får tilført i form av arealavgift ikke er i nærheten av å veie opp for inntektsreduksjonen man får gjennom den nye fordelingsnøkkelen. I tillegg blir næringen påført en avgiftsøkning på om lag 4,5 mrd. kroner samlet sett frem til og med 2030. Dette er penger som heller burde vært brukt til å investere i ny teknologi som igjen kunne bidratt til å løse en del av miljøutfordringen til næringen. Det ville ha ført til økt produksjon, og konkurranseevne, altså en modell som vi tar til orde for nå vil gi mer til staten, kommunene, fylkeskommunene, selskapene og miljøet, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør.

Andre aktuelle saker

Påmeldingen til Sjømatdagene 2021 har åpnet!

Påmeldingen til Sjømatdagene 2021 har åpnet!

Velkommen til Sjømatdagene 2021 - Norges framtidsnæring i en ny tid   Link til påmelding finner du her: https://app.tappin.no/registration/index.php?e=sjomatdagene2021  Mer informasjon:https://sjomatdagene.no/  Sammen med en rekke sentrale aktører vil vi gjennom...

les mer
Arbeidstilsynet gjennomfører smittevernskontroller

Arbeidstilsynet gjennomfører smittevernskontroller

Tekst: Arbeidstilsynet For å bidra til å begrense smittespredningen i Norge skal Arbeidstilsynets inspektører nå ut og kontrollere at smittevernet ivaretas på norske arbeidsplasser. De som bryter regelverket om smittevern, må regne med korte frister og strenge...

les mer
Utstedelse av helsesertifikater julen 2020

Utstedelse av helsesertifikater julen 2020

Tekst: Mattilsynet Julen 2020 har avdeling Romerike utvidet åpnigstid, mens de andre kontorene har reduserte åpningstider. Forhåndsmeldinger må derfor sendes inn i god tid, slik at tilsynskontorene med redusert åpningstid har mulighet til å behandle disse. Åpningstid...

les mer
Det blir Sjømatdagene 2021

Det blir Sjømatdagene 2021

Sjømatdagene 2021 blir en todelt konferanse. Den første delen vil gå av stabelen i januar og blir Tv-produksjon, mens del to blir en fysisk konferansedag i løpet av våren. -Vi hadde i det lengste håpet at vi skulle få gjennomført Sjømatdagene som en fysisk konferanse...

les mer

Ta kontakt

Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring

Få nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.