Sjømatbedriftene ønsker å bruke 50 milliarder kroner på en egen nasjonal rassikringsplan. I 2018 gikk det 143.000 vogntog med sjømat på rasutsatte veier i Norge.

Når regjeringen selv har sagt vi skal ha en vekst i sjømatnæringen, lurer vi på hvordan vi skal få ut denne veksten, hvordan skal vi få produktene til markedet hvis vi ikke har infrastruktur som er god nok? Det blir en av våre viktigste saker fremover. Vi trenger samferdselsløsninger som tar hensyn til sjømatnæringen – det vil også være god distriktspolitikk, for det er i distriktene som blir rammet av dette.

Rassikring kritisk

Det trengs både vedlikehold av veier og nye veier, men det aller mest kritiske er rassikring. For eksempel kjører vi på dispensasjon gjennom en av de store tunnelene som kobler Skjervøy sammen med fastlandet. Den tilfredsstiller egentlig ikke kravene til Vegdirektoratet. Sjømat til en verdi av over 6 milliarder kroner transporteres hvert år langs veien.

– Regjeringen må i større grad ta hensyn til verdiskapingen som skjer i distriktene når det kommer til samferdselsplanlegging. 50 – 60 trailere kjører fra Rørvik ned langs kysten. Det gir i seg selv ikke store trafikken, men verdiskapingsmessig er det betydelige verdier de bærer med seg. Vi må prioritere en infrastruktur som gjør at verdiene kan fraktes trygt ut i markedet. Etterslepet her er stort, selv om regjeringen skal ha honnør for å ha stoppet økningen av etterslepet. Men det er fortsatt behov for 1,5 milliarder kroner ekstra for å utbedre de viktigste veiene for sjømatsektoren, og det burde være på plass i dette budsjettet.