Sjømatbedriftene fremmet tre klare krav til regjeringen under gårsdagens møte mellom næringen og fiskeri- og sjømatministeren i forbindelse med de nye innreiseregler.

– Sjømatbedriftene erfarer at storparten av den utenlandske arbeidskraften selskapene har planlagt ikke ennå har ankommet. Tar vi Vestvågøy kommune som et eksempel er ca 65 % av den utenlandske arbeidskraften selskapene har planlagt å ta inn til sesongen enda ikke har ankommet landet. Sjømatbedriftene er svært bekymret for at dersom disse ikke klassifiseres som samfunnskritiske, må flere av brukene stenge, fiskerne gå på land, foredlingsbedrifter og eksportører permittere, samt at dette vil også kunne få konsekvenser i det globale markedet, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson.

Eriksson viser til at det har gått «Troll i ord». Sjømatbedriftene adresserte i fjor høst at denne situasjonen kunne oppstå ved at det ble nedstenging i vårt eget land, eller i land vi henter arbeidskraft fra, eller begge deler. Nå har denne situasjonen kommet og blitt tydelig for alle og enhver.

– Vi var derfor tidlig ute og ba myndighetene og Nav om å tenke ut en klar plan B på hvordan næringen kunne ta i bruk den ledige og kvalifiserte arbeidskraften på en rask måte. At ledige innen hotell og restaurantnæringen skal gå ledig, mens en annen næring trenger arbeidskraften er etter mitt skjønn uhørt. Vi er i en vanskelig tid og her må alle delta i dugnaden for å holde hjulene i gang så lagt det lar seg gjøre, sier han, og viser til at det i følge Nav Nordland er om lag 3000 ledige i Nordland fylke.

Sjømatbedriftene var også tydelige på at regjeringen burde bruke handlingsrommet i regelverket til å stille strengere krav til de ledige om å ta de jobbene som er ledige. Videre at også bearbeidingsindustrien og slakteriene innen rødfisk-sektoren også ble klassifisert som samfunnskritisk funksjon.

– Det fremgår av dagens regelverk at næringsmiddelindustri er definert som samfunnskritisk funksjon. I den forbindelse er det skapt en del usikkerhet om bearbeiding (som f.eks. foredlere) og slakterier ligger under definisjonen næringsmiddelindustri. Fra vårt ståsted mener vi at så er tilfellet. Men med den usikkerhet som her er skapt har vi henvendt oss til departementet om å få en rask avklaring på dette, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør.

Sjømatbedriftene fremsatte følgende konkrete innspill:

1. Det bes om at man raskt får definert sesongarbeidere innen fiskeindustrien, og øvrig bearbeiding/foredlingsindustrien som samfunnskritisk funksjon, og blir definert på samme måte som den øvrige næringsmiddelindustrien. Det vises også til at bedriftene innen dette området har vært gode på å håndtere smittevernet på en god måte, noe som så langt ikke har ført til smitte i virksomhetene.

2. Det må utøves en mer offensiv og oppsøkende aktivitet fra Nav slik at man får matchet de som er ledige og ligger i deres database opp mot de bedrifter som etterspør arbeidskraft. Videre ber Sjømatbedriftene om at man benytter handlingsrommet i dagens regelverk til å stille langt strengere krav til de ledige om at de må ta de jobbene som er ledige, og som de er i stand til å utføre.

3. Det bes om at også slakterier og foredlingsindustri innen «rødfisk-næringen» også klassifiseres som samfunnskritisk funksjon på linje med øvrig næringsmiddelindustri.

4. En nedstenging for innreise til Norge på 14 dager ikke må ikke bli en praksis som i realiteten betyr 14 dager + 10 dager.