Regjeringen foreslår også i årets budsjett å kutte i såkalte «næringstiltak» i fiskeriene. Under denne posten inngår støtte til:

selfangst

føringstilskudd

tilskudd i det frie fisket etter kongekrabbe

garantilott

Regjeringen har foreslått en samlet bevilgning på 16,8 millioner kroner til disse tiltakene. Dette er en reduksjon på 12,5 millioner kroner. Det er ikke øremerket hvor mye som skal settes av til de ulike postene.

Føringstilskudd har i alle år vært et instrument for å sikre distriktspolitiske mål og for å opprettholde en fragmentert flåtestruktur. Sjømatbedriftene har alltid vært en pådriver av denne politikken.

Totalrammen for føringsstilskudd var i 2017 på om lag 37,8 mill. kroner, inkl. overføringer fra 2016. i 2017 var beløpet kuttet ned til bare 30 millioner inklusive påplussinger av 4 millioner i mai i år. Sjømatbedriftene finner ingen god forklaring hvorfor midlene skal kuttes ytterlig ned i 2019. Nærings- og Fiskeridepartementet må erkjenne at ønske om en fragmentert og variert flåte også fører en desentralisert og kostbar mottaksstruktur med seg.

Enkelte produkter som flåten har anledning til å fiske langs hele kysten, slik som taskekrabbe eller kongsnegler, fiskes langt unna produsent og marked.  Samtidig er dette nisjeprodukter i et internasjonalt marked og prisen bestemmes der. Uten føringstilskudd må fiskerne i usentrale områder bruke store beløp per kg for transport til produsenten. Dette gjør fangsten ulønnsom, mens produsenter på sin side bare kan kjøpe lokalt for ikke å miste konkuranseevne.

 Sjømatbedriftene vil påpeke at forslaget om total 16,8 millioner til næringstiltak vil ha store konsekvenser for hele ordningen med føringstilskudd. – Selv om forslaget om å nærmest avvikle føringstilskudd ikke kom som en stor overraskelse i lys av rapporten som regjeringen bestilte i 2017, må vi allikevel ser oss skuffet over at næringens argumentasjon for føringsstilskudd tydelig ikke har nådd frem til vår nye fiskeriminister.