Krever ny og forbedret strømstøtteordning for næringslivet

Nye anslag fra Energi Norge viser at statens ekstrainntekter som følge av høye strømpriser ligger an til å bli 70 milliarder kroner for inneværende år. Sjømatbedriftenes forslag til strømstøtteordning finner du lengre ned i saken.

– Settefiskproduksjon, slakteri, bearbeiding- og foredlingsindustrien er energiintensive næringer. Strømforbruket for mange ligger fort mellom 400 000 – 800 000 kWt i måneden. Noen ligger også høyere enn dette. I vår egen medlemsundersøkelse fremkommer det at mange av virksomhetene er svært bekymret for fremtiden, både for seg selv og for andre i bransjen. De føler rett og slett at sjømatnæringen er glemt av staten i de ordninger som er foreslått, sier Robert Eriksson.

Sjømatbedriftene som representerer store deler av den norske sjømatnæringen, og spesielt sjømatindustrien, krever at stortinget bidrar til å få på plass en betydelig forbedret strømstøtteordning for næringslivet.

Eriksson fortsetter med å vise til at de viktigste grepene Sjømatbedriftene har lagt inn i sitt forslag er følgende endringer:

• Bedriftene får dekket 75 pst. av strømkostnaden som overstiger 70 øre per kWt.
• Fjern kravet om at bedriftenes strømkostnader må være på 3 pst eller mer for å få støtte.
• Maksbeløpet en bedrift kan få i totalt strømstøtte økes fra 3,5 mill. kr. til 7 mill. kr.
• Det bør legges til rette for at ordningen kan utvides til og med mars 2023.
• Fjerner utbyttekravet

– Ordning vil ivareta sjømatnæringen på en god måte, og sikre større grad av likebehandling mellom matvareproduksjon, uavhengig av om maten produseres i havet eller på land, sier Robert Eriksson

Han mener myndighetene selv, gjennom sin økonomiske adferd må ta mye av skylden for at enkelte landsdeler har uforholdsmessig høye strømpriser.

– Myndighetene har selv bidratt til å skape knapphet på et nødvendig gode de er satt til å forvalte, nemlig norsk produsert strøm. Galskapen er at man har drevet en storstilt eksport via utenlandskabler, og dette i en tid hvor kraftmagasinene allerede hadde lav fyllingsgrad i mange regioner, sier han, og trekker frem Sør-Norge som ett eksempel for å understreke poenget.

Fjerner utbyttekravet

Regjeringen har foreslått at selskapene som benytter seg av strømstøtteordningen ikke kan ta ut utbytte i 2023 er meget uheldig.

– La oss tenke oss et privateid havbrukskonsern som har store strømkostnader knyttet til settefiskproduksjonen og slakteriet. Når kostnadene kombineres med behovet for å ta ut store beløp i utbytte for å betale formuesskatten grunnet de nye verdsettingsreglene, begynner ordningen å bli nokså ubrukelig. Er det et bevisst politisk valg at man da ikke skal få strømstøtte for at man må ta ut penger fra bedriften for å betale formuesskatt? Spør lederen av Sjømatbedriftene retorisk.

Håper på drahjelp fra stortinget

Sjømatbedriftenes leder viser til at sjømatindustrien, i mange lokalsamfunn langs kysten, er viktige hjørnesteinsbedrifter med mange arbeidsplasser. Som eksempel tar han frem lakseforedlingsbedriften, Inka AS, i Os utenfor Bergen.

– De har 110 arbeidsplasser. I august var strømkostnaden på vanvittige 1,6 millioner kroner, mot 200 000 kr i en normalsituasjon. i august. Dette er bare ett av mange eksempler på bedrifter som opplever en mangedobling av strømkostnadene, og hvor man sliter med å holde hode over vann, sier Robert H. Eriksson og fortsetter:

– Jeg ber nå politikerne på stortinget om hjelp. Vi trenger en forbedret strømstøtteordning som også ivaretar sjømatnæringens behov. Blir den foreslåtte ordningen stående frykter jeg at mange må lukke døren, og det er slutt, avslutter administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson.

Sjømatbedriftenes forslag til strømstøtteordning:

Sjømatbedriftene viser til regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringslivet som ble lagt frem den 16. september d.å. Sjømatbedriftene har tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringslivet, og fremmer med dette vårt forslag til ordning:

• • Direktestøtte: Bedrifter får dekket inntil 75 prosent av strømprisen over 70 øre/kWh, for perioden juli til og med desember 2022. Krav og dokumentasjon på strømforbruk for perioden juli til og med september må leveres innen medio november 2022.
  • Bedrifter som samtidig investerer i enøk-tiltak, vil kunne få dekket inntil 90 prosent av utgiftene over 70 øre/kWh.
  • Det gis enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden.
  • Makstaket for støtte til hver bedrift er på totalt 7 mill. kroner for 2022.
  • Ny lånegarantiordning: Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i banklån til bedrifter med akutt likviditetsmangel som følge av strømprisen.
  • Ordningen kan utvides til og med mars 2023. Dette må sees i sammenheng med øvrige varslede ordninger regjeringen har bebudet, og om disse er operative ved årsskiftet 2023
  • Regjeringens foreslåtte utbyttekrav – oppheves. 

Bedriftseksempel

Bedriften har i støtteperioden et gjennomsnittlig strømforbruk per måned på 400 000 kWh, og en strømkostnad basert på en snittpris på 2,00 kr/kWh. Strømkostnaden blir 1 000 000 kr per måned, inkl. merverdiavgift.

(Strømpris -70 øre/kWt) * 0,75 * 1,25 * antall kWt forbruk = strømstøtte til det enkelte virksomhet.

Hva oppnår bedriften i strømstøtte?

Med Sjømatbedriftene: (2,00 -0,70 øre/kWt) x 0,75 x 1,25 x 400 000 kWt. = 487 500 kr i månedlig støtte (Totalt 2 925 000 kr (seks måneder)). Skulle ordningen utvides til og med mars 2023 vil den totale støtten komme opp i kr. 4 387 500 kr.

Med Regjeringen: (2,00 -0,70 øre/kWt) x 0,25 x 1,25 x 400 000 kWt = 162 500 kr per måned. (Totalt = 487 500 kr (tre måneder))

I regneeksemplet er det tatt høyde for at støttebeløpet er inkl. merverdiavgift.