Lakseskatten: – Nytt slag under beltestedet fra regjeringen

Kort tid etter at fungerende leder i finanskomiteen, Geir Pollestad (Sp), fikk kjørt seg om lakseskatten under Sjømatdagene 2023, varslet han til Dagbladet den 23. januar at lakseskatten vil bli «vesentlig endret». Oppfatningen ett samlet marked satt igjen med var at det viktigste for regjeringen var å sikre provenyet på 3,65 -3,8 milliarder kroner årlig, ikke at satsen skulle være 40 prosent.

Til Intrafish påpekte Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran (Ap), at regjeringens utgangspunkt er at staten sikres inntekt på det provenyet som lå i statsbudsjettet.

Etter de klare antydningene forutsatte et tilnærmet samlet analytikerkorps lavere skattesats. DNB Market hadde beregnet seg frem til at skatteprosenten ville bli 15 prosent for å nå regjeringens proveny mål. Signalene sendte lakseaksjene til himmels.

I går sablet, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, signalene som var gitt fra både sin egen finanspolitiske talsmann, og fiskeriministeren. Han slo fast at skattesatsen ville bli 40 prosent.

-Jeg er rett og slett sjokkert. Snakker ikke regjeringsmedlemmene med hverandre? Alt tyder på at svaret er, nei. Det hele minner mer og mer om en fyllefest i et Irsk bryggeri, sier en oppgitt og svært frustrert Robert H. Eriksson, og fortsetter:

-Det er liten tvil om at dette kan ikke oppfattes som noe annet enn nok et slag under beltestedet på norsk laksenæring, og matvareproduksjon fra havet, sier han.

Sjefen for Sjømatbedriftene mener det er totalt useriøst og holde på slik regjeringspartiene og medlemmer av regjeringen nå gjør.

-Den ene dagen snakker de opp aksjekursen, for at de gjør det stikk mot satt neste dag. Investorer ute i verden rister oppgitt på hodet. Det er liten tvil om at uttalelsene skaper stor usikkerhet, og manglende tillit ute i markedene, sier Eriksson.

Sjømatbedriftenes synes det er svært oppsiktsvekkende at regjeringen gang på gang løper til media og kommer med børssensitiv informasjon.

-Jeg frykter at regjeringen vil kjøre igjennom modellen sin. At vi sitter igjen med et vedtak som er lovstridig, årelange rettssaker. Resultatet vil kunne bli at de mindre privateide selskapene blir kastet under bussen og mister bunnfradraget sitt, avslutter Robert Holmøy Eriksson.