fbpx

På riktig vei, men treffer ikke godt nok på miljøteknologiordning

28.09. 2023

Laksemerder

Foto: Nærings- og Fiskeridepartementet

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, mener havbruksutvalget er på riktig vei, men treffer ikke godt nok med sitt forslag for å fremme ny miljøteknologi slik at man kan løse utfordringene.

Sjømatbedriftene har i flere år vært opptatt av å få på plass en ordning som fremmer miljøteknologi slik at man kan redusere luseproblemet og bidra til mindre miljøutslipp fra norsk havbruksnæring. I fjor leverte de et forslag, sammen med Norske Lakseelver, til fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran. Der foreslo de en løsning hvor det ble tilbudt ett bytteforhold hvor den enkelte aktør kan «bytte» inn én tillatelse som ikke oppfyller miljøkravene, og få konsesjonsvolumet av tre tillatelser tilbake. Produksjonen med de nye tillatelsene må tilfredsstille miljøkravene i ordningen

-Kort fortalt betyr dette at aktører som driver med åpen merdteknologi kan bytte inn og få volumet av tre tillatelser tilbake om man f.eks. går over til lukket merdteknologi, sier Eriksson.

-Grunntanken til Havbruksutvalget er i samsvar med prinsippene til Sjømatbedriftene. For å si det slik: De har kommet på riktig standplass og skyter mot de riktige blinkene, men treffer ikke blink, Nå skal dette nå kommer til politisk behandling, og vi skal hjelpe politikerne med å skru sikte slik at man treffer blink, og får en ordning som monner, fortsetter han.

Sjømatbedriftene viser til de utfordringene som havbruksnæringen står ovenfor, spesielt på Vestlandet, og derfor må tillatelsessystemet på en sterkere måte bidra til å fremme ny miljøteknologi.

-Dette haster om man skal legge til rette for økt produksjon i de områdene som er størst miljøbelastning. Det må derfor gis økt fart og trykk på dette også fra myndighetenes side.  Jeg ber derfor statsråden arbeide separat med dette og legge frem en egen sak om miljøteknologiordning så fort som mulig. Her kan Norge bli et foregangsland, og for å bruke Sondre Eide i Eide Fjordbruk sine ord: Dette vil ikke bare sette Norge på kartet, men rett og slett gjøre at Norge blir kartet, som de andre nasjonene må strekke seg etter. Det forutsetter naturlig nok at vi får en ordning som monner, sier Robert H. Eriksson.

Avgift for lakselus.
Eriksson stiller seg svært skeptisk til forslaget om å utrede avgift på antall lakselus i anlegget som overskrider tiltaksgrensen.

-Nå skal vi se nærmere på hva som eventuelt kommer på dette området. Men i mitt hode så blir det ikke noe mindre lus som skaper mindre problemer for villaksen ved at man kan betale seg ut av det ved en avgift. Løsningen er en god miljøteknologiordning, påpeker Eriksson.

Staten overtar ansvaret for arealplaner
Sjømatbedriftene gir imidlertid ros til utvalget for at de ser, det samme som Sjømatbedriftene, at dagens arealplanlegging fremstår både fragmentert og at den fungerer dårlig.

-Det å kunne sikre næringen nok og riktig areal er helt avgjørende. Det at statlige myndigheter overtar større deler av ansvaret og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene er en god tanke for å sikre en mer helhetlig arealforvaltning, påpeker Eriksson, og understreker:

-Men det er også avgjørende hvilken statlig myndighet som her får tildelt ansvaret. Skulle noen få en lystig ide om å la statsforvalterne overta dette så vil vi fraråde det på det sterkeste. Det vil bli rene Palestina. Vi legger til grunn at det blir Fiskeridirektoratet som bør tildeles dette ansvaret, sier han.

Ingen tidsbegrensning for laks og ørret
Det har vært knyttet stor spenning til hva utvalget ville komme med når det gjaldt forslag om tidsbegrensning for nye og gamle tillatelser. Utvalget foreslår ingen tidsbegrensning for tillatelser knyttet til laks og ørret.

-Det at utvalget ikke foreslår tidsbegrensede tillatelser for laks og ørret er vi svært glade for. I tillegg er det svært bra at utvalget nå foreslår å oppheve lokalitetsbegrensninger. Dette vil bidra til en enklere hverdag for aktørene, og kunne forhindre at masse fisk blir slaktet for tidig, sier han.

Eriksson fremhever at ved første øyekast er det mange momenter som foreslås som vil føre til forenklinger og et mer dynamisk tillatelsessystem. Like positiv er han ikke for visning- og undervisningstillatelsene foreslås tatt bort.

-Jeg forstå behovet for å få redusert antall særtillatelser. Det i seg selv er en god forenkling. Men vi er samtidig skeptiske til at visning- og undervisningstillatelsene forsvinner. De ivaretar en viktig funksjon som handler om å formidle kunnskap og forståelse for hvordan norsk havbruksnæring drives. Denne funksjonen må også ivaretas også fremtiden, og det blir nå politikernes oppgave å finne gode og riktige ordninger som gjør det mulig, avslutter Robert H. Eriksson administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

 

 

Ta kontakt

Boks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
Tlf: +47 73 84 14 00
Besøksadresse:
Dronningens gate 7, 6. etasje
E-post: post@sjomatbedriftene.no
Personvernerklæring

Få nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev om du vil holde deg oppdatert på vår aktivitet og aktuelle saker for sjømatnæringa.