Kvotemeldingen: Industrien er satt på vent

I regjeringsplattformen heter det: «Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.»

-Fiskeripolitikken og industripolitikken må henge sammen. Regjeringen har lovet at samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes. Så langt klarer jeg ikke å se at kvotemeldingen bidrar til en styrket samfunnskontrakt mellom hav og land. Snarer tvert imot opplever jeg at fiskeindustrien er satt på vent, sier Robert H. Eriksson.

Sjømatbedriftenes-sjef har fått med seg at statsråden, i forbindelse med fremleggelsen av kvotemeldingen, uttalte at hun er i gang med å se på industripolitikk i et større perspektiv. Han mener imidlertid at det haster med å få gjort grep for fiskeindustrien.

-Tallen taler for seg selv. Fra 1995 til 2017 er antall bedrifter i sjømatindustrien redusert fra 688 til 369 bedrifter. Det er sikkert enda færre i dag. Tar vi videre utgangspunkt i fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk, så har andelen vi bearbeider her hjemme sunket fra 33 pst. til 28. pst. Dette betyr mer enn 2/3-deler av fisken vi eksporterer går ubearbeidet ut i markedet, sier han, og fortsetter:

-Sjømatbedriftene har i lengre tid etterlyst en industrimelding som ser helheten i norsk sjømatindustri. Vi må evne å fremme gode politiske tiltak som kan bidra til økt lønnsomhet i industrien. Klarer vi ikke å løse denne floken tror jeg vi kan se langt etter økt bearbeiding og flere arbeidsplasser for denne delen av næringen i årene som kommer, sier Eriksson.

Han er tydelig på at han og Sjømatbedriftene står klare til å arbeide tett sammen med statsråden for å få løftet industriperspektivet, men at dette arbeidet må speedes opp.

Økt uforutsigbarhet
Regjeringen har valgt å kalle stortingsmeldingen «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

–Vi i Sjømatbedriftene har vært opptatt av at dagens kvotefordeling mellom flåtegruppene må ligge fast. Det at dette nå endres reagerer vi på og oppfatter som nok et eksempel på en politikk som ikke bidrar til økt forutsigbarhet, sier Eriksson.

Selv om endringene ble mindre enn fryktet, advarer han mot å gjøre om et 30 års gammelt kompromiss, og at det skal bli en politisk hestehandel i landets nasjonalforsamling. Han ber derfor stortinget vrake regjeringens forslag på dette området, og opprettholde dagens kvotefordeling.

Foreslår eierskapsbegrensninger
Riksrevisjonen dokumenterte i sin rapport fra 2020 at eierskapskonsentrasjonen i kystflåten hadde økt betydelig siden 2007, og at en fortsatt økende eierskapskonsentrasjon vil få negative konsekvenser for fiskerienes bidrag til aktivitet og sysselsetting langs kysten. I kvotemeldingen følger regjeringen og Myrseth opp med å foreslå eierskapsbegrensninger for kystflåten.

-På dette området vil jeg gi statsråden ros ved at hun innfører klare og konkrete eierskapsbegrensninger kystflåten. Dette er både et riktig og viktig forslag som vi i Sjømatbedriftene vil støtte opp om, sier Eriksson.

Han påpeker videre at den konsolideringen vi har sett i kystflåten har bidratt til å bli en trussel i konkurransen om råstoffet for industrien, noe som igjen har bidratt til å svekke målet om økt bearbeiding her hjemme. 

Vi må tenke mer enn torsk
Sjømatbedriftene har over lengre tid adressert sin bekymring over at torsken er gitt for stort fokus.

-Vi har lenge vært opptatt av at vi trenger en politikk der man tar tydeligere grep for å sikre at kvotene på også de andre artene blir fisket. Dette er viktig for å sikre økt råstofftilgang til industrien, sier han, og fortsetter.

-Derfor er jeg svært glad for å høre at statsråden vil sette seg ned sammen med næringen for å diskutere gode og fremtidsrettede tiltak som kan bidra til økt fiske på andre arter. Fra vår side er vi klare til å diskutere både aktivitetskrav og andre tiltak for å sikre økt forutsigbarhet og stabil tilgang på råstoff til industrien, avslutter Robert H. Eriksson.